Blåse av Håkon Øvreås - tredje bok i en prisbelønnet serie

Endelig er superheltene tilbake! Den første boka om Brune, Svartle og Blåse ble tildelt Nordisk Råds barnelitteraturpris. Da jeg i 2014 leste Brune for 5-åringene i barnehagen satt de som fjetret. Siden Blåse kom ut i vinter, er jeg nå igang med Brune igjen, men med nye barn, og det er like gøy. Planen er å lese både Svartle og Blåse før sommerferien, og etter å ha lest Blåse hjemme for meg selv, vet jeg at barna har noe å glede seg til!

Forlaget om boken:
I den tredje boka i serien får vi vite hva som skjer når super-rikingen Tom Hane kommer til bygda for å etablere verdens største hønse-farm. Problemet er: farmen skal ligge akkurat på det jordet hvor superheltene har sin tre-hytte. Problemet er også: pappaen til Åse har nettopp mistet jobben. Som vanlig kreves det superhelt-kraft for å få orden i sakene - men blir det litt for mye for heltene våre denne gangen?

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2018

Sider: 195

Kilde: Leseeks

Radarparet Øyvind Torseter og Håkon Øvreås har greid det igjen! Med Blåse antok jeg at de hadde fullført trilogien om vennene Rune, Atle og Åse som i nattens mulm og mørke omskaper seg til superhelter, men et alternativ til dette dukket heldigvis opp.

Historien om Blåse og vennene Brune og Svartle, tar for seg viktige tema som vennskap, mobbing, fortielse og hva vi kan få til hvis vi bare samarbeider og er litt lure. For lure er de disse tre, og med sin kløkt greier de å få verden på rett kjøl igjen. I Blåse dreier det seg mye om makt, og vi lærer på en fin måte hva det vil si å være inhabil.

Barna får kjenne på det at andre har makt over dem. Storesøster Gro bråker og herjer på en måte Åse og foreldrene ikke rår med. Ordføreren i kommunen bestemmer at det skal bygges en hønsefarm i nabolaget deres, og hytta til trekløveret må rives. Far til Åse mister jobben, og får det for seg at de skal flytte til Nord-Norge. Til og med den katteelskende fru Wang i nabohuset har historier som på et vis handler om at andre sitter med makten.

Den forhatte prestesønnen skal flytte, og selv jeg som er voksen pustet lettet ut, når boken begynte sånn. Vennegjengen bruker malerkoster som "våpen" når de skal ta igjen mot rampen som gjør livet deres vanskelig. I denne historien malte de seg selv litt inn i et hjørne, da de snek seg inn i prestegårdens kjeller, og malte flyttekassene som sto der.

Håkon Øvreås har bygget opp noen glimrende karakterer i denne serien, og plottet er finurlig som en voksenkrim, uten at det blir for komplisert for barna å dra sine egne konklusjoner. Språket er tilpasset de små, men er preget av mye lun humor. Det er en bok som er lett å lese for oss voksne, siden handlingen byr på en god dose spenning, og spørsmålet "er det virkelig lov?" dukker opp flere ganger.

Forlaget har plassert boken i kategorien 6-9, men barna jeg har lest Brune for i år har vært 3-4, og mesteparten av tiden satt de og lyttet med store øyne. Litt bestukket av løfte om et par rosiner etter endt lesning, har vi kommet oss gjennom boken på 4-5 økter. Blåse er litt mer voksen i språket så her passer nok 6-9 perfekt.

Er du på jakt etter påskekrim av god kvalitet til barna, da er Blåse et godt valg!