Ferskenen et overskuddsprosjekt fra Johan Harstad

Med disse femten mikrokrimromanene og nitti sidene med sluttnoter, har Johan Harstad virkelig lekt seg. Det er morsom lesning, absolutt originalt og samtidig ganske lærerikt for oss som til stadighet vil lære mer om språk.

Forlaget om boken:
Frode Brandeggen (1970–2014), en ukjent forfatter for de fleste, debuterte i 1992 med den over to tusen sider lange, eksperimentelle romanen Konglomeratisk pust.
I årene etter lette Brandeggen iherdig etter en ny form og en ny litteratur, i håp om også å nå et større publikum. Han fant det til slutt, i mikroromanene om Ferskenen, et protestorientert krimprosjekt som tok mål av seg å konfrontere genrens svakheter og plotmessige uthaling. Som våpen valgte han en banal krimhelt som enten allerede er på plass hvor forbrytelsen finner sted, eller som befinner seg i umiddelbar nærhet slik at løsningen raskt kan avsløres. På den måten ville Brandeggen tilby krimlitteratur til folk som ikke har tid til å lese lange bøker eller som hater å lese, men elsker krim. Banal mikrokrim eller genial avantgardisme? 

Denne utgivelsen samler for første gang alle de 15 romanene Brandeggen skrev om Ferskenen, i en utgivelse utstyrt med entusiastiske og utfyllende sluttnoter av den tyske annotatøren Bruno Aigner.

Johan Harstad er en forfatter som har skrevet en historie om en forfatter, som skriver om en superhelt, hvor historien i alt overmål blir kommentert av en tredje forfatter. I beste sakprosastil er handlingen spekket med henvisninger, og det er disse kommentarene til teksten som utgjør bokens siste halvdel. Jeg må innrømme at jeg kun ytterst sjeldent leser fotnoter, men denne gangen måtte jeg til pers, for her utdypes historien om Frode Brandeggen på en måte som gjør romanen forståelig.

Dette er tull og tøys fra ende til annen. Med utstrakt bruk av referanser, og kraftig harselering av krim-sjangeren greier Harstad å underholde, uten at det føles tåpelig. Hva Harstad vil med denne romanen, som skiller seg ut fra hans tidligere kritikerroste utgivelser, vites ikke. Det kan føles som et spark til forfatterstanden og bokbransjen, eller kanskje det bare er et utslag av å ville riste av seg det han har gjort før, og gjøre noe helt nytt?

Kult med vrengbart bokomslag

De 15 mikroromanene som Ferskenen er bygget opp av, er som ordet antyder, korte. Detektiven Ferskenen parodierer alle krimhelters oppførsel på en måte som fikk meg til å humre gjenkjennende mange ganger. Harstads nye roman er med sine korte kapitler lettlest, med en humor som er mer underfundig enn subtil. Romanen belyser litterære kvaliteter i skjønnlitteraturen, men du trenger ikke være en utpreget bokelsker for å ha glede av den.

Det som hadde vært interessant å vite er, leser du handlingen først og fotnotene etterpå? eller blar du opp på hver fotnote etterhvert?

Tidligere har jeg lest Buzz Aldrin som jeg likte veldig godt, og Darlah som ikke traff meg helt hjemme.

Alle avisene har skrevet om denne boken, men jeg fant ingen bloggomtaler, så folkens pass på så dere ikke går glipp av denne!
Å jo, der kom den første, sjekk ut Bjørneboks utrolig flotte omtale av boken!

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2018

Sider: 239

Kilde: Leseeksemplar