Hjerteforeldre av John M. Gottman

Dr. John M. Gottman (født 1942) er professor i psykologi og kjent som en av verdens fremste samlivsforskere. I boken Hjerteforeldre går han grundig til verks for å forklare oss som har barn eller jobber med barn, hvordan vi kan hjelpe barna å bli trygg på seg selv.

Fra bakpå boken:
Hjerteforeldre presenterer dr. John Gottmans oppsiktsvekkende forskning om foreldre og barn. Den viser at det du gjør som mamma eller pappa i de kritiske øyeblikkene er med på å bestemme hvor barna dine ender opp sosialt, helsemessig, emosjonelt og karrieremessig.
Basert på professor Gottmans epokegjørende forskning gjennom mer enn 40 år, og ellers nyere forskning innen utviklingspsykologi, beskriver boken hva som skal til for å bygge barnas selvtillit og styrke og støtte dem på alle livets områder.

Forlag: Panta
Utgitt: 2016/på norsk 2017
Sider: 312
Kilde: Kjøpt selv


Gottman og medarbeiderne hans startet studiene sine i 1986 med femtiseks foreldrepar, med barn i 4-5 års alderen. I boken skildrer han omfanget av samtaler, intervjuer og observasjoner, samt spørsmålene de stilte seg i denne undersøkelsen.

Studiene går like mye på å få informasjon om hvor viktig barns sosiale kompetanse er, som å avdekke hva foreldrene trenger å kunne for å gi sine barn den rette støtten.

I denne boken lærer vi at korrigering av dårlig oppførsel, uten å ta hensyn til følelsene som ligger bak oppførselen, ikke gagner noen. Det er slutt på de tider hvor vi ville ha lydige og medgjørlige barn, dagens foreldre ønsker at barna deres skal bli ansvarlige mennesker med en indre tro på seg selv, og sin plass i samfunnet.

Hemmeligheten ligger i hvordan foreldrene samhandler med barna når følelsene tar overhånd, og her skal jeg gi deg noen skildringer av barn som har mottatt denne "emosjonstreningen":

* Barna var flinkere til å ta seg sammen når de hisset seg opp
* De kunne roe ned hjerterytmen
* De var flinkere til å fokusere oppmerksomheten
* De hadde et bedre forhold til andre
* De hadde bedre vennskap med andre
* De var flinkere i skolearbeid


Prosessen som forskerteamet har kommet frem til består av en holdningsendring som enkelt kan skisseres i fem trinn:

1. Foreldrene er bevisst på barnets følelser
2. de ser på følelsen som en mulighet til nærhet og læring
3. de lytter med empati og aksept til barnets følelser
4. og hjelper barnet med å sette ord på følelsene
5. de setter grenser samtidig som de utforsker strategier for å løse det aktuelle problemet

Vi foreldre må hjelpe barna til å sette navn på følelsene, og la dem kjenne på dem. Vi må respektere at de føler som de gjør, og ikke kjefte eller avlede oppmerksomheten. De voksne må hjelpe barnet til å identifisere, oppleve og akseptere følelsen som er i kok.

Når voksne nedvurderer barns følelser med å si "det er ingenting å være redd for", så lærer de å tvile på sin egen dømmekraft, og barnet mister troen på seg selv. For å greie å ta barns følelser alvorlig krever det empati, lytteevne og vilje til å se ting fra deres synsvinkel.

I denne boken lærer vi om tre forskjellige oppdragerstiler, og hvordan kjeft, overstimulering og mangel på grenser og konsekvens vil påvirke barnet på en uheldig måte. Det er mange sosiale ferdigheter som skal på plass i en liten kropp, så det er viktig at vi voksne lærer oss å rose mer enn å kritisere, å belønne i stedet for å straffe og å oppmuntre fremfor å advare.

Etter vi har gått grundig gjennom de fem punktene i emosjonstreningen, går neste kapittel ut på å legge strategier for å få det til. De belyser hvordan vi skal unngå å bruke en foraktfull tone overfor barn, hvordan hånlige utspill, latter eller erting påvirker barnets selvfølelse, og hvordan barnet oppfatter det å bli rettet på eller gjort narr av.

Avslutningsvis gir Hjerteforeldre leseren mulighet til å teste ut hvor god han/hun er i emosjonstrening. Her er et kapittel om ekteskap, skilsmisse og barnets emosjonelle helse, og et om fars avgjørende rolle i emosjonstreningen. Før noter, fotnoter og register får vi også et kapittel som kort tar for seg hvordan emosjonstreningen skal foregå innen forskjellige aldersgrupper.

Boken henvender seg til foreldre, og selv om dagens foreldre er mye mer oppegående på dette feltet, enn de var for noen generasjoner siden, tenker jeg at vi fremdeles har en vei å gå. For oss som jobber i barnehage er denne måten å kommunisere/håndtere konflikter i barnegruppen kjent, men jeg tror allikevel at de fleste pedagoger også vil ha glede av å lese boken.

Tekstmarkeren min gikk amok da jeg leste denne boken, for her var mye matnyttig å ta med seg for meg som jobber i barnehage. Dette er ikke en typisk fagbok, for forfatteren bruker ord og fraser som er brukt i vanlig dagligtale, noe som gjør boken lett å lese. Når det er sagt, teorien som presenteres her er bygget på lang forskning, og er grundig dokumentert bak i boken.