Å flykte er ikkje berre å forlate ein stad, men å forlate seg sjølv.
Aisha og Cali er to barnesoldater, men greier å rømme frå leiren utanfor Mogadishu. I ei fengselscelle i Etiopia møter dei Isir, Aaliyah og Bilan. Dei fem bestemmer seg for å halde saman og prøve å komme seg til Europa. Men korleis overleve i ei verd der ingen vil ha ein?
Med ingenting anna enn kvarandre, startar dei på ei reise gjennom Etiopia, Libya og over Middelhavet til Europa.
I åpningsscenen befinner vi oss i en liten båt på vei fra Tripoli til det forjette Europa, men vi blir fort tatt med tilbake til hendelsene som forårsaket ungdommenes flukt fra det trygge livet på landsbygda i Somalia.
Aisha og Cali er søskenbarn, og lever sitt hverdagsliv i et samfunn hvor kjærlighet til familien og tradisjonene styrer. Så angriper al-Shabaab skolen deres, og med det massakrerte lokalsamfunnet i ryggen flykter de to. Cali blir tvunget til å bli barnesoldat, mens Aisha blir en av kommandantens mange koner.
De greier etterhvert å rømme fra opprørernes leir, og møter nå Aaliyah, Khadar og Isir, og kampen for tilværelsen hardner enda mer til. Den eneste måten å få penger til vann, mat og transport videre, er å selge seg eller å rane noen andre, og på denne måten greier de å skaffe penger til en bil, som tar dem med via Etiopia og Khartoum og gjennom ørkenen til havnebyen Tripoli i Libya.
Det de må holde ut, på veien fra Somalia til Libya er mer enn jeg greier å fatte. Jeg har ikke lyst å stille spørsmål ved troverdigheten her, for virkeligheten for denne typen flyktninger er nok minst like vanskelig. Historien avsluttes der den startet, og siden vi hele tiden vet at de kommer til å nå havet og komme seg i "sikkerhet" i en båt, er det ikke der spenningen ligger.
Fem stjerner er en velskrevet roman som absolutt greier å vekke empatien hos denne leseren, til tross for at språket Sveen bruker er behersket og ganske avkoblet fra de helt store følelsene. Tematikken er høyst aktuell, siden flyktningestrømmen ikke ser ut til å ha noen ende.
Boken er glimrende lest av Silje Breivik. I åpningssekvensene var jeg tilbake i Napoli (det er hun som leser Elena Ferrante sine bøker), men jeg kom fort inn i handlingen, og nøt innlesningen hennes.
Jeg gleder meg til neste bok i serien!
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2017
Lyttetid: 8 timer og 25 minutter
Kilde: Lytteeksemplar
Takk for tipset Tine, den skal jeg få med meg!
SvarSlettHa en fin førjulstid!
Tipset er hett, håper flere får øynene opp for denne boken/serien :) Ønsker deg en herlig førjulstid!
SlettDenne har jeg tenkt å lese lenge, men jeg venter på papirutgaven. Hørte Sveen snakke om boka på litt.huset her i høst. Det som jeg synes er spesielt er at han ikke har har opplevd noe av dette, ikke skriver for personer som har opplevd det, ikke er i direkte befatning med dette på noe vis.. så jeg er spent på hvordan jeg vil oppleve troverdigheten. Man kan skrive mye ut fra research, men å få med det følelsesmessige og kulturmessige på en troverdig måte, det skal noe til.
SvarSlettJeg har leste mange bøker om denne tematikken, men da av mennesker som selv har opplevd det enten selv, eller på nært hold.. OG jeg har sett filmer som de unge flyktningene jeg jobber med har vist, samt deres historier.. Jeg tviler på at Sveen greier å overdrive det..