Pasienten - en ny Kajsa Coren krim av Trude Teige

Trude Teige er nok et kjent navn for de fleste, også de som ikke leser bøker. Selv hadde jeg ikke lest noe av henne før, men skildringen hennes av Krøsus og handlingen som delvis utspiller seg på Dikemark, pirret min nysgjerrighet.

Forlaget om boken:
Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark i over femti år. «De dreper pasienter her», er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få som snakket med Krøsus, var lille Julia.

I 2002 forsvinner den da atten år gamle Julia sporløst fra Enden, en liten bygd på Sunnmøre.
Etter mange år kaster et drap nytt lys over både Julias forsvinning og det som foregikk på et nervesanatorium på Julias hjemsted.
Når Kajsa Coren får en privat forespørsel om å undersøke hva som kan ha skjedd med Julia, bringer det henne rett inn i drapsetterforskningen. Et ukjent Munch-maleri og psykiatrisk forskning spiller uventet sentrale roller.


Pasienten er en historie satt sammen av flere historier. Det var kjekt å bli kjent med Kajsa Coren, "heltinnen" i denne serien. Hun er en pålitelig og real dame, med orden på hus og heim, mann og barn. Den eneste utfordringen nå er at mediebransjen er i endring, så å komme tilbake til stillingen sin etter permisjonen, ikke er en selvfølge.

I kursiv møter vi Gunnar Lauritzen, som i 1936 ble innskrevet på den psykiatriske institusjonen Dikemark i Asker. Et møte med Edvard Munch noen år tidligere har satt spor, og er et artig innslag som følger mannens historie videre.

Den tredje fortellerstemmen er av mer anonym art, men etterhvert forstår leseren hvem denne personen er. Hvem som holder henne fanget, og hvorfor er spørsmål som leseren får bryne seg på gjennom hele boken.

Utgangspunktet for Kajsa Corens undersøkelser på hjemstedet, er oppdraget hun får av privatetterforskeren Gøran Nordin. Han vil ha stilt noen spørsmål rundt Julias forsvinning, men vil av ulike årsaker ikke gjøre dette selv. Kajsa blir involvert i den gamle saken, og senere blir også hennes mann kriposetterforskeren Karsten Kjølås involvert, når denne mannen blir funnet død i sjøen.

Det er et rikt og variert persongalleri i denne romanen. Mor til Julia er skildret på en ekkel måte, som ga meg frysebyger hver gang hun var nevnt. I begynnelsen humret jeg litt av journalistvennen til Kajsa, Nils Lier-Holm, som roter seg inn i pillemisbruk og pengeutpressing, men humringen stilnet og gikk over til noe helt annet. Nabogutten til Julia, Frode Olsen og moren hans, var morsomt karikert, men også en av disse karakterene utviklet seg dramatisk underveis.

Det er første gang jeg har støtt på en krimheltinne som har brystkreft, men Kajsa må gjennom dette helvetet. Erkjennelsen av at noe må gjøres, undersøkelsen som bekrefter det hun fryktet og all den eksistensielle angsten som følger med, er glimrende skildret, og et tema som passet fint å ta med i denne historien.

I tillegg til veldig gode karakterer har også Trude Teige flotte stemningsbilder. Skildringene av Kajsas første tur inn i sanatoriet var glimrende forfattet, jeg følte at jeg selv lusket hakk i hæl på henne, og ble svett på ryggen av spenning.

Kjelleren var delvis under bakken, men litt lys slapp inn gjennom små vinduer høyt opp på veggen. Like foran trappa var det en stor, fuktig flekk. Hun skimtet flere vevstoler. Det lå halvferdige løpere eller tepper på noen av dem. Igjen fikk hun denne uvirkelige følelsen av menneskers nærvær, pasienter som straks var ventet tilbake, de var bare gått ovenpå for å spise lunch. Skyggene fra vindussprossene avtegnet seg på gulvet og skapte assosiasjoner til et fengsel. 

For å få handlingen til å gå opp har forfatteren gjort et par grep som isolert sett virker litt for tilfeldig. Et eksempel er at Kajsa slår på tv`en akkurat når mor til Julia, den anerkjente hjerneforskeren Marianne Winther blir intervjuet om psykokirurgi. Det er også en annen som ser dette tv-innslaget, nemlig den ukjente som holdes fanget.

Pasienten starter ganske rolig, det tar litt tid å få karakterene på plass, men så drar det seg skikkelig til omlag halvveis. De to sakene Kajsa og mannen har å bryne seg på er spennende å følge med på, men også det som skjer i det lille samfunnet på Sunnmøre gir spenning og nerve til handlingen.

Trude Teige har med Pasienten gitt oss en velskrevet og creepy krim. Plottet er genialt, og spenningskurven høy. Her er det mange uventede vendinger og nok av frampek til å holde leseren på pinebenken.

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2017

Sider: 380

Kilde: Leseeksemplar

Nominert til: Bokhandlerprisen!

ReadingRandi har også blogget om boken!

Trude Teige snakket engasjert om Pasienten på høstmøtet i Bergen i oktober