Stoltzehelg 2017

En bit av heiagjengen som klamret seg fast på toppen av kleiven - disse er det lyd i!

For et eventyr det er å være tilstede under det årlige motbakkeløpet StoltzekleivenOpp! Selv løper jeg ikke, men legger mange treningsturer til denne bakken. Hovedløpet hvor eliten deltar finner sted om lørdagen, men allerede fredag er det mange som får prøvd seg. Arrangementet avsluttes søndag med familieløp, uten tidtaking men med mange gøye aktiviteter for barna. Betaler du startkontigent og får nummer på brystet får du også den ettertraktede t-skjorten.

Selv har jeg slått alle rekorder ved å være i Stoltzen torsdag, fredag, lørdag og søndag - fire dager på rad, det er ikke hverdagskost for min del.
Torsdag gikk jeg ganske alene og studerte alle forberedelsene som var gjort til løpshelgen. Turen min gikk helt opp til Rundemanen og ned igjen, og jeg nøt det som skulle bli den nest siste finværsdagen etter "tørkeperioden" vi har vært inne i.

Fredag ettermiddag skulle vår gode venn Øivind løpe, så jeg ble hentet på jobb av Frode og vi suste avgårde for å ta bakveien opp til målområdet. Frode hadde løpt på formiddagen, men da hadde jeg ikke mulighet å være med opp for å heie. Regnet kom da vi var på retur etter å ha heiet på Øivind, så jeg fikk vennet meg til det våte fra oven, før lørdagen.

Øivind løp sitt første Stoltzeløp i år

Lørdag var det eliten sin tur, og siden jeg er så heldig å kjenne noen av de raskeste løperne i Bergen var det ekstra gøy å være med og heie. Da Thorbjørn og Stian hadde fått sine medaljer (nr. 2 og 3) var det tid for resten av gjengen. Det ble ingen løyperekord i år, siden vinneren fikk tiden 8:04, bare de som har gått opp her, vet hvor usannsynlig fort dette er.

Stian Angermund Vik og Thorbjørn Ludvigsen nummer 2 og 3 i årets løp

Noe som har blitt en tradisjon etterhvert, er å henge igjen etter eliten, og få med meg Hildegunn og Jan Arne sine løp. De løper med BKK, som alltid kommer like etter eliten. Tar jeg ikke helt feil perset de begge to, så de kan sannelig være fornøyd med innsatsen.

Jan Arne og Hildegunn, to sprekinger som satte ny pers begge to

Søndag var det barnas tur å gå i Stoltzen. Allerede kl. 10:05 var lille Oda klar sammen med bestissene sine, og med t-skjorte og nummer på brystet bar det oppover. På toppen var en speidergjeng i sving med bålbrenning og servering av kaffe og lekkerbiskener. Videre på turen mot Skredderdalen kunne barna være med på flere forskjellige aktiviteter og de som var litt eldre kunne delta på naturkviss.

Takk for en kjempeflott Stoltzehelg Varegg!!

Da vi gikk hjem på fredag fikk vi gleden av å kjøre en dame fra østlandet fra Eidsvåg til Vareggs lokaler i Sandviken. Hun hadde gått helt feil da hun skulle tilbake til Badstuen, og spurte oss i det vi skulle sette oss i bilen i Eidsvåg, hvor Sandviken ligger. Siden hun skulle nå et fly tilbake til det tørre østland, var det bare å hive seg i bilen å få dama trygt avgårde.
Det samme skjedde meg om lørdagen da jeg returnerte til bilen i Eidsvåg, da var det en mann om kom løpende. Helt borte ved Åsanesiden av Munkebotn nådde han meg igjen, og han spurte meg hvor Sandviken sykehus er.... Kanskje et skilt strategisk plassert når vi kommer ned til Munkebotn, hadde vært på sin plass??

Stoltzekleiven Opp ble arrangert første gang i 1979, som en markering i forbindelse av Fjellveiens 100-års jubileum. Etter dette har løpet blitt arrangert hvert år, men det er kun i senere tid at antall påmeldte har vært formidable 5000 :)