Fra bakpå boken:
Kattis lever på livets skyggeside i Porsgrunn, dagene går med til å skaffe piller og alkohol og finne bortgjemte steder der hun kan varme seg og sove ut rusen. En natt blir hun vitne til at en handlevogn dumpes i sjøen rett ved skjulestedet hennes, og i handlevogna ligger det noe som viser seg å være et lik.
Samtidig kommer journalisten Sigmund Boye over noen urovekkende bilder av sin egen mor. For å finne ut hvilke hemmeligheter hun skjuler, bestemmer han seg for å skygge henne gjennom Berlin, der hun studerte som ung kvinne. Før Sigmund vet ordet av det, har han begått lovbrudd som kan sette forholdet til samboeren, politietterforsker Eline Torp, på spill. Eline, på sin side, forsøker å løse drapsgåten – men det viktigste vitnet, rusmisbrukeren Kattis, er sporløst forsvunnet.
Forfatteren Sigmund Boye er samboer med politietterforskeren Eline Torp, og det er disse to som på hver sin kant er involvert i kriminalsaken som det skal nøstes opp i. I tillegg tar vi del i rusmisbrukeren Kattis sitt liv, en skildring av en levemåte som gjorde sterkt inntrykk på meg.
I handlingen er vi innom flere tema det hadde vært interessant å utforske videre. Smugling av kunst ut av Øst-Tyskland, gatekunst og -kunstnere som var aktive på 1980 tallet ville jeg gjerne hatt som bakteppe i en krim. Junker tar oss med tilbake til 2008 og Leak Street-tunnelen i London, og kaller Banksy en "genial samtidskommentator", en hyllest jeg gjerne stiller meg bak.
Vi får også høre om fjernstyrte proteser til kroppsdeler med gps, og ikke minst om pyramidespillene som nå er forbudt ved lov, men som for en tid tilbake forårsaket mange tragedier.
Det var med skrekkblandet fryd vi fulgte med Sigmund til Berlin for å skygge sin egen mor, og overraskelsen han fikk seg der var av det solide slaget. Heldigvis er det små pustepauser i handlingen, hvor leseren opplever fine øyeblikk mennesker imellom, men stort sett er det høyt tempo i denne krimmen.
Har du lyst å lese en kriminalfortelling med et solid og troverdig plott, som er fremstilt på en kronologisk og lettfattelig måte, så er Vannmannen av Merete Junker midt i blinken!
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Sider: 366
Kilde: Leseeksemplar
Jeg liker Junkers kriminalromaner. Jeg tror jg har lest dem alle. Spesielt er jeg glad i politietterforskerne. Jeg ser du ikke skriver noe om dem, men jeg håper det er de samme som har vært før :-) Jeg har fått boken i posten, men det er alltid så mye annet som kommer i veien. I det siste har jeg konsentrert meg om å bli ferdig med Wassmos tidligere trilogi slik at jeg fikk begynne på Den som ser. Bøkene er noen år, men de anbefales like fullt. De er virkelig gode :-)
SvarSlettJeg holder også på med Wassmo, har lagt inn lange turer (les: lyttetid) i det siste, og har 8 timer igjen av Karnas arv.
SlettNår det gjelder Vannmannen skrev jeg mest om handlingen, uten å skrive om handlingen :) Plottet imponerte meg, men karakterene er gode det har du rett i :) Regner med det er Eline og Sigmund du sikter til?
Høres interessant ut. Har enda ikke lest noe av Junker, men det står på planen min. Ha en fin helg Tine:)
SvarSlettSå fint å høre Anita, denne tror jeg du vil like. Riktig god helg til deg også :)
SlettHei Tine.
SvarSlettDenne leste jeg ferdig i går. Har lest alle bøkene til Merete Junker. Likte denne like godt som de andre hun har gitt ut.
Ønsker deg og dine en fin søndag👍
Kjekt å høre at du likte den. Oppsummering i morgen, da er jeg spent på å høre hva annet du har lest i september :)
Slett