Så faller jeg forteller om et menneske på vei inn i alderdommen, som venter på et barn som ikke kommer tilbake. Dikter-jeget leter etter barnet i minnene, og prøver samtidig å identifisere punktet hvor det gikk galt. Dermed blir hukommelsen tilfluktssted og sørgeplass, et sted for både konflikt og forsoning. For i sorgen finnes ingen enkle svar.
Forlag: Tiden
Utgitt: 2017
Sider: 64
Kilde: Leseeks
Det skal innrømmes, jeg leste forlagets presentasjon av boken, etter jeg hadde lest boken selv, og jeg tenkte "ja-vel ?" Det betyr ikke at jeg ikke likte det jeg leste, for her fløt setningene jevnt, og det jeg leste var fint og ga mening. Undringen min gjaldt mer handlingen....
At min oppfattelse av handlingen "glapp", kan vel også regnes som en liten innrømmelse, for det er med skam å melde at ikke alle diktsamlinger jeg leser gir mening sånn umiddelbart. I Wexelsens langdikt finnes det et forløp, som inneholder en fødsel, småbarnsliv og tiden etter dette barnet har flyttet hjemmefra. Her er mye lidelse og sorg, eller er det bare tilkortkommethet hos hovedpersonen som gjør at jeg får lyst å hjelpe eller trøste? Det er mollstemt og temmelig hjerteskjærende lesning dette her, men akk så vakkert skrevet om alderdom og ensomhet.
Språket i diktsamlingen er fint, selv om jeg til stadighet ønsker meg tegnsetting og stor bokstav i ny setning. Vel, dikt er dikt og her er det meste lov, mens mitt handikap er at jeg henger meg opp i det tekniske, noe som forstyrrer opplevelsen. Vel, øvelse gjør mester....
Konklusjonen min blir at Rebecca Wexelsen har gjort en glimrende debut med langdiktet, som selv en som bare har lest 10-12 dikt av samme type, kan like.
(Sånn apropos, jeg brukte lenger tid på å skrive om boken, enn å lese diktet.)
Har du lyst å lese noen glimrende anmeldelser av boken, må du klikke deg inn på Beathes bokhjerte, Medbokogpalett og Ellikkens bokhylle!
Jeg likte at handlingen "glapp"og med det mener jeg den usikkerheten rundt dette med datteren. Er hun død? Har denne kvinnen innbilt seg denne datteren? Utrolig nydelig diktsamling, og du vet den er den nye "um sakne...." og meg og Ellikken satser på at den kommer på kortlisten til neste år og har meldt oss frivillig til å hoste samlesingen! <3 Tusen takk for link :-)
SvarSlettJaja... dette var mange hakk opp fra um sakne, så dette skal gå greit. Jeg kommer nok ikke til å nominere den, til det var det alt for mye teknisk å henge seg opp i, jeg liker at det glir av seg selv :)
SlettHe-he; jeg humrer av hvor forskjellig dere leser dikt, og jeg må nok si jeg er mest på linje med Tine ;) Denne lå ledig på ebokbib, så jeg gir den en sjanse, selv om jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å bli en så entusiastisk diktleser at jeg kan få meg til å nominere dikt til Bokbloggerprisen..
SlettDet er utrolig godt å høre at jeg har deg på lag Berit. Jeg får rent prestasjonsangst av Beathe og mange flere sine flotte tolkninger av diktsamlinger jeg ikke får noe ut av. Denne her var ok da :)
SlettBerit... Du altså... Haha :-D
SvarSlettTine: (Alle) dikt er ikke for alle, det er en ærlig sak, selv om jeg selvsagt er råskuffa over at du ikke elsker boken.
Beathe: You and me <3