Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

På min aller første leseliste på bloggen fra 2008 dukker navnet til Selma Lønning Aarø opp, for det året leste jeg hennes roman Venstre hånd over høyre skulder.  I høst ga hun ut en roman som er bygget på faktiske hendelser i livene til Anna Munch og Knut Hamsun, en fin roman å lese på tampen av året, siden jeg vurderer å fordype meg i Hamsun i 2017.

Fra bakpå boken:
I april 1897 kunne man lese i Verdens Gang at Knut Hamsun anmeldte forfatteren Anna Munch til politiet og forlangte hennes mentale tilstand undersøkt. Bakgrunnen var at det den våren hadde blitt spredd en rekke anonyme brev som svertet ham. Hamsun var overbevist om at brevene kom fra henne. Dette danner utgangspunktet for en helt særegen kunstnerroman: En tragisk, intens og hittil ukjent historie om å være kvinne og kunstner. Den vekker et glemt forfatterskap til live, og kaster nytt lys over norgeshistoriens mest omdiskuterte forfatter.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Sider: 304
Kilde: Biblioteket

Hennes løgnaktige ytre er en roman som er lagt så tett opptil virkeligheten som mulig. Forfatteren ønsket å skrive en biografi om Anna Munch, men siden kildematerialet inneholdt for få kilder som viser hvordan omverdenen så på henne, ble prosjektet en roman.

Knut Hamsun fremstår som forbitret og sint over den "gale" Anna Munch sine tilnærmelser, et bilde som blir forsterket og bekreftet av hans mannlige biografer Robert Ferguson, Ingar Sletten Kollonen og Øystein Rottem.
Selma Lønning Aarø har valgt å feste seg ved et fotografi fra 1891 som fremstiller Knut Hamsun og den unge datteren til Anna, Signe Munch. Å la seg avbilde med en annen manns barn i 1891 er en temmelig intim handling, så kanskje de var gode venner en gang? Kan det være han har oppmuntret henne på et tidlig tidspunkt?

Romanen starter så vidt med slutten, men beveger seg raskt over til begynnelsen av Anna Dahls historie, når hun i 1856 blir født på Gaustad sykehus. I løpet av noen sider skildres barndommen hennes, med morens mange barnefødsler og fars karriere innen psykiatrien.
27 år gammel, i 1883 møter hun Ragnvald Munch, fetteren til den mer berømte Edvard. De blir fort et par, ikke at de er så fryktelig forelsket i hverandre, men de finner noe de savner i hverandres person.

Denne handlingstråden strekker seg over 14 år og tar for seg hendelser som skildrer Annas psyke, følelser og handlinger, i forbindelse med hennes liv og hennes glødende interesse for Knut Hamsun. Hun var mer forgapt i hans personlighet og interessert i hva han har å si, enn glødende forelsket, noe også denne romanen bygger oppunder.

Men, det er en handlingstråd til i denne romanen, og det er datteren Signe sin stemme. Den starter i april 1945 når Signe sitter på bussene som tar fangene vekk fra Grini. De er ikke fanger lengre, men kvinner, uflidde med sprukne hender, som så brått har fått friheten i gave.
Signe er ikke glad, hun er 60 år og har slitte nerver, hun vil ingenting og synes ikke det er en enkel sak å gå videre i livet.

Signe er tilstede i morens handling hele tiden. Selv om Anna var nødt til å forlate sin eneste datter hos hennes far, var hun alltid med henne i hjertet. På samme måte er det Signes stemme som skildrer Anna Munch sitt liv i årene etter 1897 og frem til hennes død i 1932.

I denne romanen fremstilles ikke Anna Munch som gal eller utilregnelig. Måten Aarø beskriver henne og hennes beveggrunner i forhold til Hamsun, er i mine øyne ytterst troverdig. Man må ta i betraktning kvinnesynet som rådet mot slutten av 1800-tallet, og den begrensede frihet kvinnene hadde den gang.
Joda, Anna skrev, hun skrev så blekket sprutet, gjerne i forbitrelse og opphisselse, og sendte brevene gjorde hun også, i hui og hast før temperamentet hadde lagt seg, men hennes indre landskap var ikke preget av forfengelighet.

Anna hadde sett i Hamsun en sjel, som speilte hennes egen, og hun føler en intens samhørighet med denne mannen, som hun knapt kjenner. Hun var ensom i ekteskapet sitt og i verden, og ble åpnet opp da hun hilste på Hamsun første gang.
Jeg tolker hennes iherdighet i forhold til å oppnå kontakt med denne sære figuren, som et ønske om at han skal forstå hvor like de er.

Dette er glimrende lesning! Det er befriende å lese om Knut Hamsun i hans tidlige år, før de nazistiske hendelsene som preger det meste jeg leser om ham. Det var utrolig spennende å lese om forfatteren Anna Munch, som var for meg helt ukjent. 

Etter å ha fokusert på Shakespeare i år, har jeg fundert på om jeg skal fordype meg i Hamsun i 2017. Nå trenger jeg ikke lure lenger, Hennes løgnaktige ytre har gjort meg mer enn nysgjerrig på både ham og Anna Munch, så jeg tar dem gjerne med meg inn i det neste året. Først ut er Anna Munchs roman fra 1897 To mennesker, som er bestilt på biblioteket.

Andre som har blogget om denne boken: Artemisia, Groskro, Minbokogmaleblogg og Bokelskerinnen. Det ser ut som vi alle jubler høyt over denne boken, så kanskje enda flere hiver seg med sånn på slutten av året. Ellikken?