Høstmøte med Aschehoug og to spennende forfattere

Unni Lindell, Kjersti Myre Lessum og Ketil Bjørnstad

Atter en vakker høstkveld i Bergen ble tilbrakt i lystig samvær med andre leseglade mennesker. Beathe og jeg var så heldige å bli ønsket velkommen til Aschehoug sin høstlansering på Chagall, hvor vi fikk servert deilig mat og drikke, hvorpå forlaget etterpå gikk gjennom de viktigste bøkene de gir ut i høst.
Det er ikke tvil om at de har mye spennende på gang, og jeg skrev så det sprutet både på julegavelisten og ønskelisten.

Etter en liten pause var det tid for bokbad hvor Unni Lindell og Ketil Bjørnstad satt i samme kar og ble badet av Kjersti Myre Lessum fra forlaget. Syttitallet og Jeg vet hvor du bor befinner seg ikke i samme sjanger, men allikevel ble det en prat om litteratur som fløt godt, og ga oss mye å le av. Unni Lindell kunne fortelle at hun bruker angsten sin når hun skriver, og at dreiningen i fokus som overgangen til Marian Dahle som hovedperson ikke er tilfeldig. Hun sier selv at det faller helt naturlig for henne å skrive om en gærn dame.

Ideen til Jeg vet hvor du bor kom til henne i et selskap, da hun i hagen fikk øye på en flekk med nyoppspadd jord. De som har lest boken vet nøyaktig hva denne flekken har å si for handlingen i boken. 

Hun kunne også fortelle at i tillegg til sine egne redaktører også har fått hjelp av redaktøren til Jo Nesbø, så det forklarer kanskje hvorfor årets krimroman fra Lindell er hakket mer grotesk enn det vi er vant med fra henne. 

Ketil Bjørnstad startet med å fortelle oss om sjenanse og hvordan det å være ekstremt sjenert har påvirket ham. Bokserien hans dreier seg rundt hans eget liv, men er lansert som en romanserie. Med tanke på debatten rundt virkelighetsromaner kunne han berolige oss med at "alt er ment sant". Han fortalte også i kveld om arbeidet med de dramaturgiske linjene i bøkene, og forklarer at det er så mye drama i politikken, at det er nok å ta av til å sette de personlige aspektene i perspektiv med tiåret vi er i. 

Hva er det med kattemennesker som møtes? Selv på dette bokbadet ble det snakk om kattene til de respektive forfatteren. Unni Lindells katt Knut, var oppkalt etter tre Knut`er, en historie som resulterte i latter i salen. Ketil Bjørnstad kunne fortelle om den gang hans katt Kaos stakk av, og han løp gatelangs og fortvilt ropte Kaos! Kaos! også til hoderystende latter fra forsamlingen.

Disse timene i lystig lag gikk fort, og før vi viste ordet av det tutlet vi hjem, med magen full av latter, hodet av bobler og posen fylt med spennende bøker. Med på tur til Amsterdam i helgen følger Carson Mccullers Hjertet er en ensom jeger, Vegard Byes favorittbok, som han har brukt 8 år på å overtale forlaget å gi ut på nytt.

Les gjerne Beathes tanker om kvelden!

Med hjem i flott uglenett kom disse bøkene