Teater på DnS: Spellemann på taket

Årets storsatsning på DnS hadde premiere i helgen, og i dag var det vår tur til å se stykket. Stykket hadde urpremiere på DnS i 1967 og har vært spilt en gang til etter det, men dette var mitt første møte med Tevye og Golde. Se også møtet med dem på lørdagskafè i august.

Litt om handlingen:
Vi er på begynnelsen av 1900-tallet, i den lille jødiske landsbyen Anatevka, hvor livene til innbyggerne preges av jødehat og fattigdom. Melkemannen Tevye og kona hans Golde har flere døtre i gifteferdig alder. Tradisjonen er at foreldrene finner passende ektemenn til døtrene sine, men utfordres av at døtrene forelsker seg, og vil finne livspartnere på egen hånd. 


Kjærlighet, fellesskap og verdiendringer er viktige stikkord for stykket, som til tross for at handlingen er satt til 1900-tallet, føltes aktuelt i forhold til hvordan barn selv vil styre over sitt liv, uten å ta hensyn til tradisjoner og foreldrenes ønsker. Detaljene i de jødiske tradisjonene er mange, og vi lærer om kosher, sabbaten og om hvordan koblersken arbeider.

Til tross for de dårlige levevilkårene og at masse mennesker er på flukt er dette ikke en dyster musikal. Humoren er tilstede hele tiden, og selv om jeg ikke sprutet ut i latter, så smilte og humret jeg hele tiden. Tevyes mange samtaler med Gud var et av de komiske innslagene som fulgte handlingen.

Ragnhild Gudbrandsen gjorde en fantastisk Golde og Andrè Søfteland tolket Tevye på en kjempefin måte. Karoline Kruger spiller parmakeren Yente, som skal hjelpe foreldrene med å få jentene sine godt gift. Hun var en overbevisende koblerske, med mye humor i karakteren sin.

Musikken i stykket er utrolig flott, men etter å ha hørt at det er så mange kjente sanger som har opprinnelsen sin fra denne musikalen, så ble jeg litt skuffet. Det var vel bare en sang som var kjent for meg og det var Om jeg var en rik mann. Slutten både på første akt og selve stykket foregikk uten et stort sangnummer, noe som føltes litt uvant, men musikken var veldig fin.
Det er mange musikere med i stykket, men unge Rasmus Hella Mikkelsen med fela si, har fått en helt spesiell rolle på scenen. Han var med hele tiden, ikke bare i åpningsscenen.

25 skuespillere, 3 dansere og 8 musikere gjør det trangt om saligheten, og hurtigheten til tross for det som må være en komplisert logistikk imponerte meg.

Selv om jubelen ikke sto like høyt i taket som DnS` forrige musikal, så er jeg glad for at jeg skal se Spellemann på taket en gang til senere i høst.