Amanda gleder seg til å begynne på skolen igjen etter ferien. For det første for å se Adam igjen. For det andre fordi hun skal bli fadder for en søt førsteklassing.
Når hun i stedet får ansvaret for den nye gutten Lars med Downs syndrom, blir alt veldig vanskelig. Amanda føler press fra alle kanter: Hvor god venn kan hun være med Lars, som er morsom og annerledes? Hvor hardt skal hun jobbe for å bli populær blant de kule i klassen? Og hvordan skal hun få Adam til å legge merke til henne?
Romanen dreier seg om mobbing ved bruk av mobiler, internet og blogg. Det er en moderne setting, men følelsene av å ville tilhøre, være som alle andre, og få innpass hos de som her kalles kule, styrer handlingsforløpet.
Vi blir kjent med Amanda når elevene møtes igjen på skolen etter sommerferien. Hun er håpløst forelsket i Adam, og oppfører seg deretter. Når hun får beskjed om at hun skal være fadder for Lars, er hun så selvsentrert at hun mener verden likegodt kan gå under, men hun sier ikke noenting til verken læreren eller foreldrene sine.
Nær sagt "selvfølgelig" er det en fryd å være Lars sin fadder, de finner raskt tonen, og det virker ikke som det har noe å si for forholdet hun har til de "kule", som jeg ikke synes er kule i det hele tatt.
Etterhvert skjer det ting som setter Amanda i en skvis, men i stedet for å melde fra til lærer, foreldre eller politiet, prøver hun å redde sitt eget skinn ved å gjøre forbrytelsen enda større. Nå er jeg ikke akkurat i målgruppen for denne boken, men vet-du-hva?? dette henger ikke på greip.
Jeg synes romanen veksler mellom flotte sekvenser, og ting som er lite troverdig, så min mentale terning går amok i kastene så lenge lyttingen pågår. Kanskje 15-åringer synes hun handler logisk, noe som i så tilfelle vitner om ungdommens labre tillit til foreldre og andre voksne i livet sitt.
Forfatteren Iben Akerlie leser selv på lydboken, noe hun gjør kjempefint. Stemmen hennes passer godt som Amanda, og hun leser passe fort.
Forlag: Lydbokforlaget
Lyttetid: 4 timer og 40 min
Utgitt: 2016
Kilde: Lytteeksemplar
Amanda går i 5.klasse og er 11 år, ikkje 15 år.
SvarSlettHei. Som det allerede er kommentert så er ikke Amanda 15 år, men 11. Det er stor forskjell på hvordan ei på 11 og ei på 15 tenker og reagerer. Slik jeg oppfattet historien hadde ikke Amanda noe spesielt ønske om å tilhøre de kule, hun prøvde tvert i mot å unngå dem og ikke bli lagt merke til av dem. Sett i lys av dette vil jeg si at hennes handlinger er logiske. For å unngå at HiN blir neste mobbeoffer velger hun å spille på lag med jentene. I sekvensen der hun sender bildene av Lars gjør hun jo en byttehandel med Anna -sidenAnna vr grei å slette bildene Amanda er med på forventer hun noe tilbake. Min mening er at denne problematikken og dilemmaet Amanda sto ovenfor er glimrende beskrevet. Hennes handlinger ble jo først og bremse begått for å prøve å unngå at Lars skulle finne ut om mobbebloggen. Hun overvurderte sin egen evne til å klare å ordne opp i dette, men grunnen var, som nevnt, for å skåne Lars og for å unngå selv å havne i oppmerksomhetens sentrum. Det er sårt å lese om hvordan hun blir frøset ut av de andre i klassen, men fortsatt troverdig.
SvarSlettHei anonym!
SlettDet er veldig kjekt at du engasjerer deg, og bruker tid på å skildre din tolkning av boken. Alle lesere leser bøker med sin egen bagasje, så opplevelsene kan bli temmelig forskjellige.
At Amanda er 11 og ikke 15 kunne godt kommet tydeligere frem, men at 11-åringer skal drive med blogger og nettsider på den måten som skildres her, ville også falt gjennom i mine øyne. Jeg vet at boken har fått flotte mottakelser alle veier og til og med vunnet priser, så den overlever nok til tross for at den ikke falt i smak hos meg.