Shylock er mitt navn av Howard Jacobson

Det er ikke ofte jeg leser bøker på nytt, og i alle fall ikke etter så kort tid. Som en del Shakespeareprosjektet mitt, leste jeg Shylock er mitt navn på engelsk i vinter og i min omtale av denne finner du litt mer om handlingen i boken. Siden den engelske utgaven hadde et språk jeg ikke er vant med, nesten "Shakespearesk", med massevis av ord jeg aldri har hørt i engelsk dagligtale, var jeg nysgjerrig på hvordan denne ville bli i norsk språkdrakt. Les gjerne oversetter Tone Formo sin kommentar til mine fabuleringer rundt språket i den forrige omtalen!

Forlagets presentasjon:
Simon Strulovitsj, rik kunstsamler og filantrop, med en fraværende hustru og en datter som har gått av sporet, har behov for noen å snakke med. Så da han møter Shylock på en kirkegård i Cheshires rikmannsstrøk, inviterer han ham med seg hjem. Det blir begynnelsen på et bemerkelsesverdig vennskap.

Et annet sted i området er den rike og manipulerende Plurabelle (alias Anna Livia Plurabelle Cleopatra Ekte-skjønnhet-varer-evig Christine) stjerne i sin egen tv-serie og lever i en boble av plastisk kirurgi og overdådige selskaper. Hun deler fordommer og spydigheter med sin trofaste venn D`Anton, hvis forsøk på å leke Cupido involverer Strulovitsjs datter - og et pund kjøtt på rappen.

Det var kjekt å møte Strulovitsj, Shylock, Plurabaelle og D`Anton igjen. Etter å ha jobbet meg gjennom den engelske utgaven for et halvt år siden, var det en fornøyelse å lese den samme boken på norsk. Boken er en gjendiktning bygget på Shakespeares stykke Kjøbmannen i Venedig.

Normalt sett ville jeg nytt å lese boken på engelsk, for språket er ofte mer blomstrende eller malerisk enn det norske, men siden jeg rett og slett kom til kort med Shylock is my name, var det interessant å også lese den norske oversettelsen. Jeg har grublet mye på hvordan jeg skal få forklart hva det er som gjør engelsken så vanskelig, men greier ikke sette ord på det.

Det er noe med setningene, som er litt tunge og en anelse pompøse. I tillegg bruker Howard Jacobson ord jeg rett og slett ikke kan. Er dette hans normale ordforråd og måte å skrive på, eller krongler han det til med vilje, siden dette er Shakespeare? Jeg tror jeg må lese noe annet av forfatteren for å få dette på det rene.

Tone Formo som har oversatt boken til norsk har gjort en glimrende jobb. Språket er forenklet uten at det har gått ut over stemningen i boken, og lesingen går smertefritt uten unødige stopp. Jeg forstår mye mer av de lange samtalene mellom Shylock og Strulovitsj, hvor de diskuterer jødenes identitet og deres kollektive "oss", og har mye mer glede av intrigene som utspiller seg.

 - You consider Jesus the best authority on the subject of kashrut?
 - He lets me off the tedium of observance with a noble sentiment. 
 - You think it noble, I find it sophistical. Why cannot we be defiled by what goes out and what comes in?
 - Why do we have to talk of defilement at all?
 - I dont.
 - Then if there`s no defilement...?
 - Why bother with the distinctions? Because it is always worth distinguishing. Life, to be valued, shourl not be randon and undifferentiated.

****

 - Så du anser Jesus for den fremste autoriteten på kashrut?
 - Han lar meg slippe det kjedsommelige i å overholde religiøse skikker med et edelt sinnelag. 
 - Du mener det er edelt, jeg finner det spissfindig. Hvorfor kan vi ikke gjøres urene både av det som går inn i munnen og av det som kommer ut?
 - Hvorfor snakker vi om urenhet i det hele tatt?
 - Jeg gjør ikke det.
 - Så hvis ingen gjøres urene....?
 - Hvorfor bry seg med betydningsforskjeller? Jo, fordi det alltid er verdt å skjene. For at vi skal verdsette livet burde det ikke være tilfeldig og udifferensiert. 

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2016

Sider: 296

Kilde: Leseeksemplar

Det er ikke ofte bøker som er oversatt til norsk er så lik originalen