Fortelleren i En spøkelseshistorie, en førtidspensjonert papiringeniør, oppsøker ikke sin egen fortid: han hjemsøkes av den. Scenen er et nattog mellom Sankt Petersburg og Moskva. Herfra fører fortellingen ut i den store verden: et helt liv sammenfattet på drøyt hundre små romansider.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 160
Kilde: Leseeksemplar
Romanen En spøkelseshistorie er ikke så skummel som det kan høres ut. Vi møter den middelaldrende papiringeniøren som har bodd mesteparten av sitt voksne liv alene i utlandet. Via mange tankesprang blir vi etterhvert godt kjent med ham, og i tillegg til noen dramatiske hendelser i barndommen, er vi innom tema som omhandler papirindustri, hørselshemning og ornitologi.
I førstningen er han på vei til et sted i Russland for å kjøpe en eksklusiv russisk primo balalaika til sin adoptivsønn. Når handlingen tar oss vekk fra den opprinnelige historien, venter jeg hele tiden på at de lange tankesprangene skal ta oss med tilbake til utgangspunktet, uten at dette skjer. Det er faktisk ikke før langt ut i boken at jeg finner en slags rød tråd. Da begynner jeg å virkelig like det jeg leser, og spesielt den siste handlingstråden som starter når hovedpersonen møter Else Solund, likte jeg godt.
Dette er en historie om en introvert mann som ikke har trengt mye i livet for å føle seg tilpass. Tilpass er vel også alt han har forventet seg av livet, og har en så lave forventninger til hva livet skal by på, skal det vel heller ikke mye til for å føle seg lykkelig (nok).
Han er ikke gammel med sine 60 år, men blir litt uventet pensjonist og diverse kroppslige plager, minner ham på årene som har gått.
Geir Pollen har skrevet en fin liten roman, som jeg absolutt kan anbefale videre!
Har lagt merke til denne, så jeg legger den kanskje på den lange boklista mi. Her lysner det i dag, etter noen triste, regnfulle dager. Skulle gjort mye i hagen, men det er blikkstille vær og da er knotten her i store mengder! Det er rett og slett umulig å arbeide ute.
SvarSlettJa, bokhaugene er høye om dagene, men det er godt med noen korte bøker innimellom. Her i Bergen øser det ned, men jeg har vært på terrassen og vasket og spylt i påvente av noen soldager til uken, da skal det males. Heldigvis er vi ikke plaget av knotten :)
SlettMinner meg litt om ei bok fra en av de store russiske forfatterne jeg leste ifjor. The Kreutzer Sonata av Tolstoj. Han sitter på et tog og fabulerer over livet sitt. Faktisk veldig bra den også. Poller blir imidlertid ikke nå. Bookerlista og lesesirkler spiser opp august og september i raskt tempo..
SvarSlett