Under fiskenes tegn - en trilogi av Sissel Lange-Nielsen

Middelalderen var spennende tider og mange bøker som er skrevet fra denne tiden har et historisk sus over seg. I julen leste jeg Mia Sørensens roman om prinsesse Kristina av Tunsberg, datteren til Håkon Håkonsen du vet, og jeg ble inspirert til å lese mer fra denne tiden generelt og om katarene spesielt. Takk Artemisia for glimrende lesetips!

Første bok: Korstog
Vi befinner oss midt på 1100-tallet i Carcassonne og Bèziers sør i Frankrike. Cecilia er den beskyttede og elskede datter av vicomt Trencavel, en mann uten krigerske ambisjoner. Hugo av St. Giles er den uekte sønnen av Alfons Jordan, hertug av Provence og en fattig bondekone. Når historien starter aner Hugo bare hvem som er faren, men de har ikke møttes noen sinne.
De to unge er tynget av skikk og bruk, men når de får øye for hverandre greier de allikevel å få istand et møte som gjør at de forelsker seg.
Om ikke lenge blir Hugo slått til ridder og han må ta del i et korstog til Konstantinopel. Det er hans far Alfons Jordan som leder denne krigen og Raimond Trencavel har også, litt ufrivillig blitt med.


Alfons Jordans framsynte ord til Hugo: Vask alltid ansiktet før I går inn til kvinnene. Og vis alltid kvinnene åpenhet og mot. Ha respekt for dem, men vær ikke gevelsinnet, og prøv heller aldri på å narre dem, for kvinnene vil bare gjennomskue Eder. Husk at mann og kvinne er runnet av samme rot, og ett, og på samme måte som solen er ett med dagen.

Tempelriddere, stormester og korsfarere hadde forskjellige motivasjoner for å dra på tokt til Konstantinopel, og ut i fra tidligere erfaringer opplevde de også dette helt forskjellig. Menneskene ble styrt av religion, og lokale skikker, og Europa var inndelt i hertugdømmer, grevskap, fyrstedømmer og kongeriker. Jødene ble sett ned på, maurerne fryket og de kristne sloss om makten. Katarene er en gruppe kristne som fornekter paven og den makt han representerer. Katar betyr "de rene" noe som indikerer at de levde asketisk, ikke spiste kjøtt og tok avstand fra undertrykkelse av mennesker. Katarene forretter fra bibelen, men de har ikke prester blant seg og bygget heller ikke kirker. Som ventet følte den katolske kirke seg truet av katarene, og erklærte hellig krig mot disse menneskene.

Når Hugo blir med korstog til Konstantiopel, innebærer dette en lang sjøreise som tok dem på tvers av Middelhavet. De opplever krigerske barbarer og sjøoverfall. Når de går i land på Sicilia opplever Hugo at jødene går uhindret til synagogen, han hører bønnerop fra høye tårn og det finnes gudshus for de vantro. Han går med store øyne og hører normanniske drikkeviser samtidig som han kveles av varme, krydderlukt og mylderet av mennesker.

Som du skjønner, dette er en roman som drar med seg hele deg tilbake i tid. En føler de frodige omgivelsene på kroppen, og det er lett å leve seg inn i hvordan menneskene hadde det på den tiden. Romanen er absolutt velskrevet og vitner om at forfatteren har god innsikt i det hun vil formidle.

Karakteroppbyggingen er spennende, en fin blanding av historiske personer og unge elskende som gir begivenhetene en myk lød.
Språkføringen er lagt på et pent bokmål, sånn som det klang for hundre år siden.

Vel fremme i Konstantinopel møter de på tyske hærer som ikke gjør et godt inntrykk, og om ikke lenge kommer også franskekongens hær ridende. Rykter går om at den egentlige kampen står om Jerusalem, og mens de andre begersvingerne morer seg, blir kataren Trencavel, som har sine egne grunner for å være med på toktet, mer og mer dyster. Heldigvis mottar han gode råd fra Everard av Barre, enda en historisk person som det er interessant å vite mer om.

Det ble i det hele tatt mye googling da jeg leste denne boken. For få finne kart og se reiseruter og for utfyllende informasjon om adelsmenn og katarer. Det er en roman dette her, bygget på historiske hendelser, så ingenting er dokumentert, bortsett fra en liten litteraturliste bakerst, men den flotte innpakkingen romanen tilbyr gjør at jeg har lært mye mer enn jeg ville gjort om jeg hadde lest en historiebok. Trur eg....

Cecilia hører vi om underveis, men som tittelen på boken antyder så er det korstoget som får mest oppmerksomhet i denne omgang. Slutten antyder skjær i sjøen for Cecilia og Hugo, men når jeg forlater dem i denne omgang håper og antar jeg at de ser hverandre igjen.

Gleder meg til å lese bok nummer to og tre: Gralen og Bålet

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 1978
Sider: 189
Kilde: Biblioteket