Andreas på 30 år er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han tilhører en generasjon som er blitt fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, og gjøre hva de vil. Andreas har også fått alt han forestilte seg at han skulle få - han har egen leilighet, jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå og er samboer med Hanna som jobber i NRK. Noe er likevel feil, han er ikke så lykkelig som han burde vært.
Når Andreas blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Han blir sykemeldt og han omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Samtidig blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve idet han går inn for å finne «svarene».
Når romanen starter vet vi ikke det om Andreas som står i forlagets introduksjon. Uten å ha lest dette først blir vi kjent med Andreas etter han har vært sykemeldt en stund. Jeg så ham for meg som en snodig skrue, og (litt flåsete sagt) lurte jeg på om han hadde et snev av aspergers.
Han er avhengig av rutiner og har et talent for tall. Han blir hekta, han har en overdreven innlevelse og en helt spesiell intensitet som gjør ham oppslukt i det han interesserer seg for. Gjennom livet har det dreid seg om forskjellige ting, men mest om flyrelaterte tema, som flykonstruksjon, flyulykker, flytyper og ikke minst konspirasjonsteorier.
Hovedhistorien er i nåtid, men annet hvert kapittel tar oss med tilbake til Andreas sin oppvekst. Vi hører om bestekompisen Joachim og om Kristin, hans første forelskelse, om når han flytter til Oslo for å begynne på universitetet hvor han møter kjæresten Hanna.
I voksen alder går Andreas til psykolog etter ulykken han har vært utsatt for. Her plukker psykologBjørnar minner og hendelser fra hverandre, og presenterer dem for Andreas som mulige traumer og besettelser. Tankene Andreas gjør seg er genialt beskrevet, og jeg blir helt svett når jeg skjønner hvor veien går med disse to.
Det som gjør sterkest inntrykk på meg er hvordan de selvopptatte foreldrene påvirker tankene og følelsene til Andreas. De har gjennom hele oppveksten gitt ham en stor grad av frihet, noe han har oppfattet som at de har nok med hverandre, og har resultert i at han føler seg oversett.
Familien til Andreas skjønner ikke hvorfor han er sykemeldt så lenge og hvorfor han medisineres og går til psykolog. Andreas selv analyserer sine tanker og følelser hele tiden, og prøver å oppføre seg "normalt", selv om tanken på å gå tilbake i jobb er helt uoverkommelig for ham. Når Bjørnar mot slutten begynner å snakke om avslutningen av behandlingen, føler Andreas at han henger i en tynn tråd, litt den følelsen jeg hadde da boken sluttet. Aldri før har siste siden i en bok kommet så brått på meg, så jeg håper sterkt på en oppfølger!!
Vingebelastning er en skikkelig godbit av en roman. Etter kun få sider fryder jeg meg og gemalen bare smiler over mitt begeistrede uttrykk, og vet han har mistet meg for dagen. Det er en sånn bok som det umulig å yte rettferdighet med en omtale, så jeg avslutter med et begeistret: Les den!!
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2015
Sider: 268
Kilde: Leseeksemplar
Jeg hørte Helga Flatland snakke om boka, og den har jeg bedt om leseeksemplar av. Måtte bare skumme omtalen her, for jeg vil være fullstendig upåvirket av andre når jeg leser. Nesten :) Har ikke lest forfatteren tidligere, så her starter jeg med blanke ark - og har trilogien å se fram til dersom jeg liker denne. Forstod du likte den veldig godt, og det tyder bra! Er livredd for å lese meg lei på omtaler før jeg får boka mellom fingrene.
SvarSlettDet er ofte omtaler som lokker meg til å lese bøker, men når jeg har bestemt meg for å lese en bok så er det slutt på omtalelesing. Lykke til, jeg er sikker på at du kommer til å like den :)
SlettHerleg anmeldelse, Tine! Eg leste den i eitt strekk i går ettermiddag og mor skjønte ganske fort at eg var totalt vekke frå denne verda :-)
SvarSlettJa, mer fengslende enn dette blir det ikke, uten vold og skumle hensikter :)
SlettSå ba omtale - godt skrevet! Jeg tar fram boka i kveld, og leser i morgentidlig før jeg står opp. Det er da jeg leser best, (Litt forstyrret av at jeg har to barnebarn på høstferiebesøk denne uka.) Gleder meg til å begynne med den!
SvarSlettTakk for fine ord. Høres herlig ut å bli forstyrret av barnebarn, så en ikke får lese. (Min sønn føder i dag, så jeg er farmor ganske snart :)
SlettGratulerer! Du er vel blitt bestemor nå! Utrolig følelse første gang - og hver gang senere! Lykke.
SlettGratulerer! Du er vel blitt bestemor nå! Utrolig følelse første gang - og hver gang senere! Lykke.
SlettHar lånt boken på ebokbib og har planlagt å lese den når jeg er ferdig med den boken jeg holder på med nå, Jeg har ikke lest noe av henne før så det blir et førstemøte her. Trilogien hennes har jeg stående og liker jeg denne kommer jeg vel til å kaste meg over de tenker jeg. Herlig omtale, Tine :-)
SvarSlettHar du ikke lest trilogien, er jeg sikker på at du kommer til å hive deg over den når du har lest denne her. Gled deg!
SlettJeg har nettopp skrevet mitt innlegg om boka, og valgte ikke å lese ditt før jeg postet det. Ser vi begge liker den veldig godt, og at vi begge har fanget opp at det med terapien (som du kaller psykologifaget) kan tolkes på mange måter. For tematikken vises fra flere vinkler, og det synes jeg Flatland er utrolig dyktig på. Blir nok en utfordrer til topplista av BBP 2015 dette tenker jeg.:) Fin anmeldelse Tine.:)
SvarSlettGleder meg til å lese omtalen din om litt. Er enig i at hun belyser tematikken fra flere sider, som bare viser at når rett pasient møter rett terapeut, kan det gå riktig ille. Nominerer garantert denne :)
SlettDet gledes! Som deg (og flere) er det ikke fritt for at jeg grugleder meg til å lese denne- fallhøyden er stor etter trilogi-suksessen, men det ut fra omtalen din er det ingenting å frykte ;o)
SvarSlettDet er bare å kjøre på. Tenkte akkurat sånn selv etter å nylig ha gått i denne fellen, men Flatland svarer til forventningene og vel så det.
SlettGod omtale - og eg la merke til at du tykkjer boka sluttar veldig brått. Slike brå avslutningar har eg ofte problem med.
SvarSlettMen Flatland kan verkeleg skrive, det veit eg. Trilogien hennar er fantastisk, spesielt er ho dyktig på å setje seg inn i situasjonar sett frå fleire synsvinklar.
Slutten er ikke brå på den måten at den er åpen, det kom bare brått på meg siden jeg var så godt inne i historien. Jeg pleier å følge godt med på når siste side nærmer seg, men denne gangen var jeg helt vekke.
SlettEr enig i det du skriver, om Asperger-syndrom - den tanken satt jeg med gjennom hele boka :) Det er mange skråblikk, i mange retninger, i denne boka. Jeg likte den godt, men har ikke tenkt tanken på behov for en oppfølger. Kanskje en film? Eller nei, jeg tror kanskje ikke det. Men nå må jeg lese Flatlands trilogi, for jeg tror (eller håper) at de bøkene er bedre ... Ha en glad påske!
SvarSlettDenne likte jeg skikkelig godt også - og jeg er glad for at den kom på kortlista. Jeg er usikker på om jeg synes at foreldrene til Andreas egentlig var selvopptatte, selv om det er slik Andreas opplever det midt i sammenbruddet.
SvarSlett