Kjærlighetshistorie av Gine Cornelia Pedersen

Det ser ikke ut som forfatteren har greid å bestemme seg for hvilken tittel hun skal ha på sin nye utgivelse, så hun gir oss tre valg. Den fulle tittelen på romanen er: 

Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos. 

I denne romanen møter vi Solveig og Peer Pedro. De er unge og forelsket. De ruser seg, mest Solveig kanskje, men har jobber, så de kan presses inn i et kjent mønster. Med presses mener jeg at de har fått en troverdig bakgrunn, men ingen av dem tenker og oppfører seg akkurat som et A4-menneske.

Karakterene i romanen blir vi fort kjent med for det er bare Solveig og Peer Pedro, ja også en alkoholikerbestevenn da, som har en fin rolle. Jeg blir glad i Solveig, og eitrande forbanna på Peer, som stikker av og ikke svarer på fortvilte eposter fra sin kjæreste.
Det høres kanskje kjent ut dette, men måten Pedersen beskriver følelser og tanker på, gjør at det ikke føles klisjèaktig. Hun viser dyp innsikt i de krumspring som sjelen gjør når vi håper på for mye fra den vi tror vi skal dele livet med.

Måten teksten presenteres på har begynt å bli et kjent fenomen. Jeg kan ikke si jeg liker det, for det gjør det vanskelig å lese fort, men det er kanskje litt av vitsen. Lurer på om norsklærere river seg i håret av dette, eller om "stilen" har et navn. Her er det ingen store bokstaver, tegnsettingen er helt på trynet, og setningene er avstumpede og ufullstendige. I tillegg snakker Solveig en sær dialekt, som jeg ikke klarer å plassere. Allikevel funker det, selv for denne leseren som var ytterst skeptisk da hun begynte på boken.

jeg sov mer før jeg elska deg
åffer skal man være sammen når man bare
lurer på ting
og bekymrer seg for ting
og blir lei seg for ting
åffer ikke være aleine da
det verste er å være aleine når man egentlig 
er i lag med noen

Romanen har god utvikling og blir aldri kjedelig. Boken holdt meg til lesestolen på et tidspunkt da andre krefter prøvde å få oppmerksomhet, og det er et godt tegn. Ikke la deg avskrekke av den litt gåtefulle stilen, historien er ganske tydelig og helt uten verbale unoter. Jeg lot meg trollbinde, og anbefaler den gjerne videre. Takk til Beathe for lån av bok! Les gjerne hennes flotte omtale, (jeg så i ettertid at jeg hadde valgt meg den samme smakebiten som Beathe)

Dette var min bok nummer 40 lest i år, som kan nomineres til Bokbloggerprisen 2015. Ta gjerne en titt på listen min, hvis du trenger inspirasjon til ny norsk lesning.

Forlag: Oktober

Utgitt: 2015

Sider: 176

Kilde: Lånt