Istvillingene av S.K. Tremayne - uhyggelig og spennende!!

Denne romanen er gitt ut på pseudonym. Forfatteren som vil holde sin identitet skjult er i følge ryktene en kjent britisk forfatter, så nå er det opp til leseren å se om hun kjenner igjen måten å skrive på. Jeg likte boken veldig godt, men kan ikke komme med noen hete tips på hvem forfatteren kan være.

Forlaget om boken:
Ett år etter at en av deres tvillingdøtre, Lydia, dør i en tragisk ulykke, bestemmer Angus og Sarah Moorcraft seg for å flytte fra London til en liten, skotsk øy utenfor Skye, som Angus har arvet fra sin bestemor. Der vil de forsøke å sette sammen bitene av sine knuste liv og komme seg på fote igjen. Men da deres gjenlevende datter, Kirstie, hevder at de har forvekslet hennes identitet - at hun faktisk er Lydia, og at det var Kirstie som døde, faller deres verden sammen igjen. Når vinteren kommer, og tåka siger innover, tvinges Angus stadig oftere vekk fra øya for å arbeide. Sarah plages av sorg og tvil, og føler seg mer og mer ensom og sårbar, mens Kirstie sliter med å finne venner på skolen og virker stadig mer forstyrret. Langsomt hjemsøkes Sarah av en uhyggelig mistanke - hva var det egentlig som skjedde den skjebnesvangre dagen da en av hennes døtre døde?

Stillhet som et ul, som et skrik. Hjertet mitt er 

den mest støyende gjenstanden i huset. 

Istvillingene er en lettlest bok som jeg slukte rått. Den var fortryllende creepy, så selv jeg, som tåler det meste, leste til tider med øyne vidåpne av skrekk. Historien balanserer på kanten av det overnaturlige, uten å falle over. Selv om jeg ikke tror dette kunne skje i virkeligheten, så er den troverdig på sin bisarre måte. Mye holdes delvis skjult, for å antydes litt etter litt, for ikke å røpe avsløringer som kommer mot slutten.

Sarah er hovedpersonen, og det er med hennes briller handlingen er belyst, selv om mannen Angus og døtrene også har sitt å si. Hun blir etterhvert desperat etter å hjelpe datteren som er tydelig forvirret etter tvillingsøsterens død, og samtidig blir hun mer og mer redd for temperamentet til sin mann.

Og jeg begynner å bli alvorlig redd for sinnet hans, den undertrykte voldsomheten det innebærer. Angus slo tross alt ned sjefen sin. Og hans fordrukne far slo moren hans halvt ihjel. Er Angus så annerledes? Han drikker i hvert fall, og han er sint hele tiden. jeg tror aldri han ville legge hånd på Lydia, men føler meg ikke lenger helt trygg når han er hos meg. Så nær. 

Det er et mønster her. Hva er det? Jeg føler det som om jeg glor på et sånt tredimensjonalt puslespillbilde, og at jeg må prøve å avspenne blikket for at virkeligheten skal komme til syne. 

Handlingen starter i London, men de flytter tidlig til noen karrige øyer helt vest i havgapet i Scotland. Det er et vidunderlig landskap som tegnes, med ramsalt hav, et yrende fugleliv, sel og ikke minst mye vær. At de er avhengige av båt for å komme seg til fastlandet, gjør stemningen nesten klaustrofobisk, mens rotteplager og mangel på internett og telefon, gjør at jeg føler angst på deres vegne.

Det er et godt tegn når jeg tar med meg bok på jobb og sitter alene og leser i pausen. Denne ble med på jobb, og trening ble droppet, så det bekrefter at boken fenget.

Til de som henger seg opp i skrivefeil, bør jeg komme med en liten advarsel for her finnes en håndfull å snuble i, i denne romanen, men det er dog det eneste jeg har å utsette.

Forlag: Font

Utgitt: 2015

Sider: 347

Kilde: Leseeksemplar