Othello - i bearbeidet versjon på Den nationale scene

Shakespeares drama Othello hadde urpremiere i London i 1604. Handlingen er lagt til Italia hvor vi møter den mauriske generalen i den venetianske hæren Othello, hans kone Desdemona og et knippe andre karakterer. Det sier seg selv at stykket har blitt satt opp utallige ganger, over hele verden, både som teater, opera og film. DnS sin oppsetning i regi av Stein Winge er satt i moderne tid, men klassiske tema som sjalusi, forræderi, rasisme og kjærlighet hører også hjemme i vår tid. 

Med seg i ensemblet har de selveste Bill Pullman, en amerikansk Hollywood-stjerne som har en lang spilleliste bak seg. Han spiller Othello som er en maurer, det vil si en muslim fra nordafrika, uten at vi vet helt hva som ble lagt i dette i Shakespeares tid. Han hører til den venetianske hæren og hans kone er europeisk. Den etniske spenningen mellom disse er et viktig komponent i stykket.
Har du lyst å lese en fin gjennomgang av handlingen, kan du ta en titt her! Det er sjalusien som preger stykket, og den dype kjærligheten mellom Othello og Desdemona.

Jeg kan sole meg i glansen av å ha vært på The Globe og sett stykker av Shakespeare på utendørsarenaen i London. Noen stykker har DnS satt opp, og jeg så også Troll kan temmes, utendørs her i Bergen. Forventningene var derfor på oppadkrypende da jeg ankom Teaterkjelleren sammen med mine gode teatervenninner.

Hva jeg syns?
Fantastisk! Glimrende! Utrolig bra!
Skuespillerne gjorde en hederlig innsats på scenen, med dyktige Bill Pullman i spissen. Han snakket både engelsk og et sjarmerende norsk, mens de andre skuespillerne også vekslet mellom de to språkene. Dette ble på en måte naturlig, siden Othello tross alt er utlending i Venezia. Skuespillerne var så pass grillet i replikkene sine, at engelsken satt som støpt. Vil påstå at Desdemona var bedre på engelsk enn på norsk, for bergensken til Siren Jørgensen er i overkant "pen" og blir ganske stiv og unaturlig i mine ører. (Med tanke på at hun er fra Stord, så kunne hun godt lært seg "ordentlig" bergensk)

Shakespeare er ikke alltid lett å forstå, men begivenhetene i DnS sin oppsetning ble presentert med så klare linjer, at publikum hang med. Scenografien og kostymene var, som så oftest i Teaterkjelleren enkle men virkningsfulle. Kunne dog ønske at de hadde spandert en nattkjole på Desdemona i sluttscenen, for det at hun var så godt som naken tok bare fokus vekk fra budskap og handling, og ga ingen mening.

Iago ble spilt av Jan Sælid, som var ny for meg. Han passet perfekt til rollen, som den skremmende, utspekulerte Iago, og fikk ved flere anledninger publikum til å utbryte i nervøs latter. Anne Skumsvoll gjorde også en god profil som Iagos kone Emilia, en forholdsvis liten rolle i stykket, som Skumsvoll tolket på en glimrende måte.

Igjen gikk vi lykkelige ut fra teateret, 

og jeg kan uten å nøle anbefale seg å gå å se Othello!