Alaa Al Aswany gjestet Litteraturhuset i Bergen i går kveld

Alaa Al Aswany i heftig samtale med Fredrik Græsvik

Alaa Al Aswany er en av Egypts mest kjente nålevende forfattere. Han fortalte at han er oversatt til 35 språk og utgitt i over 100 land. I disse dager kommer han ut med sin tredje roman på norsk Den kongelige egyptiske automobilklubben.
I går kveld gjestet han Bergen og Litteraturhuset, så siden Tvangslesingen i Bergen ble utsatt, valgte jeg å flise inn til by`n og bli med på lanseringen.

Det var utenriksjournalist Fredrik Græsvik som pratet med forfatteren.

Fredrik innledet på samme måte som Den kongelige egyptiske automobilklubben begynner, med å snakke om hvordan karakterene i en roman kan få sitt eget liv. Jeg hadde kun lest de første 10 sidene, og frydet meg over denne fornøyelige starten. Så mye mer om handlingen i boken fikk vi egentlig ikke, og heldigvis for det siden jeg har den tilgode.
Alaa Al Aswany er politisk aktiv, men som han understreket, han er ikke en aktivist. Det politiske bildet i Egypt nå, og rundt revolusjonen for 4 år siden, var tema som både forfatter og intervjuer naturligvis brant for. For min del ble dette en samtale som lærte meg masse om Egypt, om revolusjonen og om de som styrer nå. Han snakket om Mubarak, og det muslimske brorskap og forklarte hvordan Egypt våknet opp, den dagen revolusjonen var et faktum.

En kan skjønne at landet har problemer, når en hører at hele 60% av landets befolkning er under 30 år, og av verdens 200 rikeste er 5 egyptiske, mens en uhorvelig mengde mennesker ikke har det bra.

Latteren satt løst på Litteraturhuset denne kvelden, og når han med enkle ord og fakter forklarer forskjellen på å være innunder det britiske imperiet (1882-1922) og å være okkupert av franskmenn.

Forfatteren forklarer politikken i Egypt på en lettfattelig måte, for sånne lettvektere som meg. Han gjør det med stor kjærlighet til folket i landet, og med full og åpen støtte til revolusjonen, men ikke til det han kaller okupasjonsmakten.

Fredrik greide mot slutten å pense spørsmålene inn på den aktuelle boken igjen, og spurte hvorfor han har med så mye sex i handlingen. Det er ikke noe utspekulert i denne beslutningen, han snakker varmt for overbevisningen om at hvis en bare kommer over det tabubelagte og lystbetonte ved sex, så sitter en igjen med en viktig følelsesmessig arena, som er like viktig som den politiske.

Om skrivingen sin fortalte han oss at han skriver i sitt hjem utenfor Kairo, fra tidlig om morgenen. Kl. 13:00 tar han heisen ned to etasjer og åpner tannlegepraksisen sin. Kundene kommer gjerne til tannlegen hos ham, og ber gjerne om en kaffe og en prat, i stedet for blombering.

Nå jobber han med en ny roman som heter "The republik As If" hvor han bruker sine erfaringer fra revolusjonen. Det er mennesker, som inspirerer Aswany i skrivingen, og det var lett for en humbel tilskuer å se, for et mer tilstedeværende menneske enn ham har jeg ikke sett på lenge. Ikke bare var han avslappet i rollen som intervjuobjekt, men han bø på seg selv hele tiden.



På spørsmål om fremtiden svarer forfatteren at han antar at han en eller annen gang i fremtiden må rømme landet, og leve i eksil. Det er ikke noe han ser frem til, for han forklarte hvorfor han er 100% seg selv, kun når han er i hjemlandet. Hans artikler som har florert i avisene har ikke blitt publisert siden juni 2014, og ytringsfriheten i landet er kraftig forverret.
Til tross for den harde kampen landet går gjennom, og Aswanys sterke stemme for fred, så er han positiv og snakker lekende lett og med kjærlighet om landet sitt.
Jeg gleder meg til å fortsette på boken hans, som jeg så vidt kom i gang med i går.

Elskere av litteratur blir ikke fanatikere!