Teater: En folkefiende av Henrik Ibsen på DnS

Jeg må med en gang innrømme at da jeg satte meg ned i salen på DnS i går kveld, ante jeg ikke hva En folkefiende handlet om. Etter litt tankefamling i begynnelsen om hvem som er sprø, og hvem som ikke er det, så fant jeg raskt roen med at dette er spennende saker.

                           Bilde: DnS

Sånn presenterer DnS handlingen:
Som nyansatt tilsynslege på en badeanstalt blir han klar over at vannet er forgiftet. Dette er en oppdagelse som kan få store politiske og økonomiske konsekvenser for det lille samfunnet, men som skal få enda større konsekvenser for Stockmann og hans familie. Selv med stempelet «folkefiende» blir han stående i sin kamp og konkluderer: «Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

Her er det snakk og markedskreftenes og lobbyvirksomhetens påvirkning på politikken som som styrer på det lille stedet. Dette er skremmende aktuelt og det er nesten nifst at Ibsen skrev dette allerede i 1882. DnS var et modig teater også den gang, og fremførte stykket allerede året etter.

Det er ingen annen måte å si det på, og ingen grunn for å spare på superlativene,
dette her er glimrende teater! Skuespillerne gjorde en fantastisk jobb, og med den mengde med tekst som, i alle fall Stig Amdam må ha pugget, tar jeg hatten av for at alt kom med. Hans tale i andre akt var intet mindre enn brilliant!

Scenen var gjort om til et kurbad, og skuespillerne vasset rundt i dette ankelhøye vannet hele tiden. Det ble en spennende effekt, for det gikk ofte hardt for seg både verbalt og kroppslig. Det rare lyset tok publikum med inn i badet, og under pressekonferansen i andre akt, var det vi som var publikum, mens alle bortsett fra Dr. Stockmann og hans familie, var sammen med oss i salen.

For meg som hadde en bratt læringskurve i går kveld, var det fornøyelig å sitte å veksle mellom å mene at Dr. Stockmann var rav ruskende gal, eller om det faktisk var han som hadde rett. Konklusjonen tar jo rent pusten fra en, og mange av meningene hans er mine meninger, men allikevel var det han som fremsto som den det hadde klikket for.

                                                                       Bilde: Dns

Pressen får gjennomgå i dette stykket, og Jon Ketil Johnsen gjorde en glimrende figur som avisredaktør Hovstad. Henrik Ibsen skrev dette stykket, som en reaksjon på den behandling Gjengangere fikk i pressen året før.
Stykket er preget av tiden han levde i, og bygger på en lignende hendelse i badebyen Teplitz. Da en koleraepidemi rammet byen og forurenset vannet der, advarte legen Alfred Meissner om farene, og badeanstalten led betydelige tap.

Har du lyst å se brennende aktuell teater av beste klasse, 

bør du være om deg for stykket går bare til 21 februar.