Slåttekar i himmelen - skrevet og lest av Edvard Hoem

Hverdagsliv på den norske landsbygda, på slutten av 1800-tallet, er ikke et tema som ofte dukker opp i lesingen min. Nå har jeg blitt fristet av Rose-Marie til å lese Edvard Hoem sin nye bok, og siden hun framsnakket Edvard Hoem sin høytlesning valgte jeg lydbokversjonen denne gangen.

Forlaget sier om boken:
Det er ei forteljing om det nye og det gamle landet, om arbeid, byrgskap og kjærleik, om å vere villig til å satse og om å gjere store offer.
Edvard Hoems oldefar heitte Knut Hansen Nesje, men alle kalla han berre Nesje. Forteljinga i romanen begynner utanfor Molde i 1874, der Nesje er slåttekar i Reknes-lia og enkemann på andre året, med ein son å ta seg av. Plutseleg dukkar Serianna opp. Ho røyker pipe og får han med på seifiske, og saman finn dei kjærleiken. Snart er dei gift og får barn.


Menneska ved Frænfjorden lever eit liv i hardt arbeid, tett på jorden og fjorden. Men ein ny veg er i ferd med å opne seg i desse åra, stadig fleire sel det lille dei eig, og legg ut på den strie og eventyrlege reisa til Amerika. Seriannas søster Gjertine drøymer om å dra, sjølv om ho er berre ungjenta. Det begynner å koma brev frå utvandrarar som fortel om ein frodig, men også ugjestmild prærie som skal bli til gardsbruk og heim.

Når en lytter til boken som Edvard Hoem leser selv, og synker inn i handlingen, er det nesten som en glemmer at dette er skrevet av en nålevende forfatter. Jeg har lest både Amalie Skram og Knut Hamsun, og litt av den følelsen jeg fikk da jeg leste disse gamle bøkene, fikk jeg også her. Hans buldrende røst og raske måte å lese på passer veldig godt til denne boken.

Vi er altså i Moldetraktene og blir kjent med Nesje samtidig som han blir kjent med Serianna. De er unge og har livet foran seg, og i denne romanen følger vi dem til de er kommet i den alderen da ungene begynner å flytte ut. Det er ikke bare paret på Reknesgarden vi følger, Serianna har en søster og to brødre, og disse blir vi også kjent med. Nesje og Serianna eier ikke gården sin selv, men jobber på Gørvellgarden, for storbonden der. Det skal han komme til å gjøre hele livet. De får 4 barn i tillegg til sønnen Nesje hadde fra forrige ekteskap.

Ole "salmaker" er en vakker mann som har jentene i kø etter seg. Når han bestemmer seg for at det er Gjertine han vil ha, krever hun at han må holde seg vekke fra jenter i to år, for å bevise at han er en trofast mann. Dette greier han, og vi får være med på deres reise gjennom livet.

Den ene broren til Serianna og Gjertine er Erik "finsnikkar". Han gifter seg med Anna, men de får ingen barn. Det går lang tid før disse to får oppmerksomhet i romanen, men på slutten gir dette paret handlingen en egen nerve (som jeg ikke vil røpe)...

Ola og Sara bor på Bortegarden. Det er Ola som kjøper ut de andre søsknene og blir boende på odelsgården, til også de ser seg nødt til å emigrere.

I første halvdel av romanen bygges det opp et innsiktsfullt og levende bilde av hverdagslivet på midten av 1800-tallet. De ryddet grunn, bygget gård, stabbur og låve. De drev med dreiing av tre til møbler og garving av skinn. Han skriver også engasjert om hvordan slåtten gikk for seg, hvordan bryllup, konfirmasjoner og begravelser foregikk, og hvor ydmyk småkårsfolk ble når de måtte forholde seg til de kondisjonerte.

Fra begynnelsen får vi høre om Hans Ås som har utvandret til Amerika. Han er broren til Ole salmaker, og når også foreldrene deres utvandrer går det ikke lang tid før Gjertine og Ole tar med seg barna og kommer etter.
Vi får høre om den lange reisen med båt til Ålesund og videre til Hull i England. Tog til Liverpool og den store Amerikabåten videre derfra til Quebeck i Canada. Herfra gikk det med tog til Dakota og præriene hvor de skulle slå seg til. De må først installere seg hos Hans, men Ole jobber hardt med produksjon av saler og seletøy, og Gjertine plukker poteter dag og natt, for at de skal få nok penger til å kjøpe sitt eget. En tomt på 650 mål, får de så kjøpe, og greier å sette opp hus der.

Noen år senere er det Ola og Sara som ser seg tvunget til å dra. Gjelden vokser dem over hodet og Hypotekbanken truer med tvangsauksjon. De får en tøff start på livet i Amerika, og må grave seg jordhuler og sette opp en tippi for å innlosjere seg i begynnelsen. En voldsom snøstorm, som tar livet av 200 skolebarn kommer også over dem, men de var trygg i hulen sin.

Mot slutten av boken er vi tilbake til Nesje og familiene i Norge igjen. Nesje som alltid har arbeidet hardt uten noe sløseri, begynner å selge ovner for eldstesønnen som har bosatt seg i Kristiansund, og dermed kommer han seg litt mer vekk fra gården enn tidligere. Det er trasig når barna skal hjemmefra, og tidene forandrer seg for familiene.

Dette var en nydelig bok, velskrevet og med mange små hendelsesforløp. Det er ganske nær historie dette her, og vi tror kanskje at vi vet det meste. For meg ble det lærerikt, spesielt forholdet mellom rike og fattige ble belyst på en fin måte. Heldigvis var dette en positiv beretning, så selv om de slet og knapt nok hadde det de trengte, så var der ingen undertrykkelse og nød blant disse folkene.
Språket han bruker passer godt inn i tiden den er satt til, og for meg som lyttet til boken var det en drøm å høre på.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2014

Lyttetid: 9 timer og 27 minutter
Boken har 352 sider

Kilde: Lytteeksemplar

Boken er nominert til P2-lytternes romanpris 2014!