Forlaget presenterer boken sånn:
Palmene på Hampstead Heath er en roman om kjærlighet, forhold og mørke hemmeligheter.
Sara er en norsk kvinne som bor i England med sin engelske mann Will. En dag leser de om en gammel venn, Eddie, i avisa. Minnene strømmer på, og vi får høre historien om hvordan Sara forelsket seg i elektronisk musikk på slutten av 80-tallet, og hvordan denne musikken bandt henne og Will sammen da, og gjennom et turbulent ekteskap.
Romanen tar opp dilemmaer og problemstillinger som valg av karriere, om en skal få barn og når, om et ekteskap er verd å redde, destruktive forhold, hvem som har skylden når et forhold havarerer, det å leve i fortiden og ikke komme videre. Den handler også om å være ung og forsøke å ta riktige valg.
Palmene på Hampstead heath er en roman om å være ærlig med
hverandre og våge å si tingene som de er, før småting vokser seg ut av alle
proposjoner.
Vi begynner med slutten og får på den måte med en gang vite at det
ordner seg for Sara og Will. Handlingens nåtid er satt til London i 2001, da
Sara og Will har vært sammen i 13 år. Sara har tatt en viktig beslutning om å
ringe til AA for å få hjelp, og det som har trigget dette er den store
ekteskapelige oppvasken hun og mannen har hatt etter de fikk øye på et bilde av
den gamle vennen deres Eddie i avisen. De har ikke sett eller hørt fra ham på de
10 årene som har gått, siden de skiltes sist.
Sara møtte Will i Bergen på slutten av 80-tallet, på en sted hvor de spilte
elektronisk dansemusikk. Denne musikken som Will lager, og Sara elsker å danse
til, er det som holder denne romanen sammen. Ellers er det mye hopping frem og
tilbake i tid for å dra oss inn i plottet som bygger opp til denne «oppvasken».
Siden jeg allerede har røpet at det går bra, (det står på
den første siden) så vil jeg ikke røpe kjernen i krangelen mellom Sara og Will.
Mye av boken går med på å tegne bilde av det som skal forløses mot slutten av
handlingen. Det er herlig med en roman hvor handlingen er lagt til London, men
en hovedperson som er redd for å ta undergrunnen er for meg helt usannsynlig.
Det er dessverre flere ting jeg reagerer på som lite trolig i denne boken, bare
der hvor handlingen er lagt til Bergen får jeg hikke et par ganger. Det som har
skjedd og som skal opp i dagen, er også for meg ganske tvilsomt, men det er
kanskje bare jeg som lever et fryktelig forutsigbart liv.
De gangene jeg har lest en virkelig god bok om forhold som
går, eller nesten går over styr, så har den blitt karakterisert som «god» i
mine øyne fordi den har truffet noe i meg. Denne boken har et helt ordinært
språk uten setninger som spiller på mine strenger. Det er mye action og direkte
tale så lesingen drives fremover av seg selv, men spennende eller følelsesladd blir det
egentlig aldri. Et sikkert tegn på at hjertet mitt fikk tikke i fred, i rolig tempo, er at
boken er like hel, uten et eneste eseløre. Jeg har heller ikke notert meg et eneste
ord i kladdeboken min.
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2014
Sider: 320
Kilde: Leseeksemplar
Når jeg leser handlingen i boken tenker jeg at dette kan være en bra bok, men det er tydelig at boken ikke har engasjert deg på noen som helst måte. Sånn er det av og til, man kan ikke like alt like godt, boken står på ønske-lese-listen min men jeg tenker at det ikke haster så veldig, det er mer enn nok å lese nå før jul. Ønsker deg en fin kveld, Tine :-)
SvarSlettHadde vært kjekt å hørt hva du synes, men jeg kan godt vente til utpå nyåret altså :) På Bokelskere ser det ut som det bare er du og jeg som har boken i hyllen.
SlettJeg har ikke boken så jeg må i så fall ut å kjøpe den, jeg får se hva det blir til.... det kunne selvfølgelig være artig å se hvor jeg "havnet" med denne. Men jeg vil gjerne anbefale deg en bok, du finner den på ebokbbib og den heter "Jeg har ventet på deg" av Mirjam Kristensen, og den er minst like fin som hun bestemoren som lå med frank Zappa om ikke enda bedre.
SlettLenge siden jeg også har lest en Londonbok nå, men det blir vel igjen en gang. Liker bøker som beskriver London, aner ikke hvorfor. Var i London selv i 1999, leeenge siden, men husker jeg likte atmosfæren der så godt. Alt det gammeldagse, klimaet, osv. Alt.
SvarSlettJeg har bodd der et år i min ungdom, og har vært tilbake hvert år siden den gang så jeg er lommekjent. Det bidrar også til at jeg blir ganske kresen på "Londonbøker", og ønsker en god dose stemning når jeg først leser en.
Slett