Jeg er pilegrim av Terry Hayes - mer leseopplevelse enn omtale

Dette er en av Bazar forlag sine storsatsinger, og allerede tidlig på sommeren var markedsføringen igang. Jeg blir litt kvalt av sånt "mas", og hadde bestemt meg for ikke å lese boken, men når den havnet i min postkasse, sammen med annet sommerdigg, så ble den allikevel med på sommerferie.

Allerede etter første side hadde jeg fornøyd trukket på smilebåndet tre ganger. Ikke det at det var morsomt, men språket var av en sånn karakter at det ante meg at dette kom til å bli bra.

Forlag: Bazar

Utgitt: 2012/på norsk 2014

Sider: 784

Sjanger: Spenning

Kilde: Leseeksemplar

Det råder totalt kaos på stedet, og støyen er øredøvende - det spraker i politiradioer, rettsmedisinerne skriker på assistanse, og en latinamerikansk kvinne står og hulker. Selv om mordofferet ikke kjenner en kjeft i hele verden, er det tilsynelatende alltid noens om står og hulker på slike steder. 

Pilegrim kan vel ikke klassifiseres som en krim, jeg ser forlaget kaller den en thriller, men jeg nøler litt med å si meg enig. Teksten er skrevet nesten som om boken er en selvbiografi. Mannen som gjennom de 780 sidene forteller om sin egen fortreffelighet, mye i nåtid men også med mye direkte tale, er så full av seg selv, at jeg har tatt gullmedalje i å himle med øynene. Han er rett og slett verdens beste til det aller meste. Himmel og hav for en opphoping av testosteron denne boken er!

I den innledende historien er det funnet en drept dame på et hotellrom. Vår mann er ikke etterforsker, og hans rolle på åstedet kommer ikke klart frem. En annen historie utspiller seg i Saudi Arabia hvor en familiefar blir halshugget på markedet. Senere følger vi familien hans og spesielt sønnen hans som vil hevne faren, med å utvikle et dødelig virus.
"Vår mann" viser seg å være en pensjonert statens mann, av den hemmelige typen, og det er hans historie vi får i detalj utover i boken.

"Vi håndhilser ikke - jeg vet ikke hvorfor, men det har aldri vært får stil. Jeg er ikke engang sikker på om vi er venner - jeg har nesten alltid befunnet meg på utsiden av enhver side som lar seg definere, så jeg har sannsynligvis ikke noen utpreget forståelse for sosiale omgangsformer. Men vi respekterer hverandre, og det er da noe."

Jeg gidder egentlig ikke bruke mye tid på å omtale denne boken. Jeg blir ikke forbauset om den blir en kjempehitt hos det lesende norske publikum, noe den øyensynlig har blitt i Europa, men jeg strevde med å komme gjennom den.
Normalt leser jeg en bok om gangen, hvis jeg har to bøker på gang, så er det en papirbok og en lydbok eller ibok. Det er sjelden jeg begynner på en ny bok uten å ha avsluttet den jeg holder på med. Jeg liker lange leseøkter og kan gjerne lese en bok på en dag.
Da jeg tok Jeg er Pilegrim med på ferie greide jeg ikke å opprettholde dette lesemønsteret. Jeg leste ferdig 8 bøker samtidig som jeg leste denne boken, og det synes jeg sier mye om hvor mye den fenget meg. Det interesserte meg ikke om de fant ut hvem som hadde drept jenten på hotellet, ei heller om den hjernevaskede muslimen greide å utslette hele verden med viruset sitt.

Nå gjenstår det å se om jeg er helt på viddene her, eller om det blir som jeg frykter at det lesende Norge bejubler den. Bokbloggeir likte den i alle fall betraktelig mye bedre enn meg.

Forlag: Bazar

Utgitt: 5 september 2014

Sider: 780

Kilde: Leseeksemplar