Caterina Cattaneo introduserte i dag sin nye bok

Caterina Cattaneo leser fra boken sin - forfatterkollega Krisitine Tofte

I april i fjor brant det i kirken som er tilknyttet Lepramuseet. Bymuseet i Bergen var i dag klar til å åpne dørene for sitt første arrangement i kirken etter brannen, og ingenting kunne passe bedre enn en litterær aften med  Caterine Cattaneo som har skrevet en roman med handling fra St. Jørgens hospital. Det var en forventningsfull gjeng som var samlet i dag og fikk høre forfatteren fortelle om tanken bak boken, hvordan den var kommet til og litt om handlingen. Det var Kristine Tofte som ledet samtalen, og holdt forfatteren i ørene, når hun snakket seg vekk. Sånn går det med mennesker som snakker om noe de brenner for, da mister en gjerne spørsmålet av syne, uten at det gjør noe som helst.

Hovedpersonen i boken har ingenting med forfatterens familie å gjøre, men navnet Berly Marie har hun fra sin mormor, et navn hun for lenge lenge siden bestemte seg for å bruke i en bok.
Jeg sluttet å telle dager er en historisk roman fra Bergen. Handlingen starter i 1879 når Berly Marie Olsdatter ankommer Bergen med båt. Hun er sammen med flere andre som er spedalske, og skal anbringes på St. Jørgens hospital.
Selv om hovedpersonen er fiktiv, er historien bygget opp rundt faktiske hendelser fra denne tiden.
Det er en mørk side av vår historie Cattaneo vil belyse med denne romanen. Gerhard Armauer Hansen var den som oppdaget leprabasillen, og ham blir vi bedre kjent med når vi leser denne boken.


Forfatteren har lest biografiene om Armauer Hansen og anerkjenner den vitenskapsmannen han var, men hun er ikke nådig når hun forteller om hvordan han var som medmenneske, og maktperson. Det jeg syntes var interessant å høre om, var hva denne legen/forskeren faktisk gjorde var å finne ut at leprabasillen var smittsom ikke arvelig, sånn som de trodde på den tiden.

Det er ingenting å legge skjul på at hovedpersonen i boken har det ganske vanskelig. Hun har fått en uhelbredelig, smertefull sykdom, hun mister alt og dør.
Boken som består av 450 sider med spennende historie, inneholder selvfølgelig mye mer enn det, og vi får også lære om den interessante historien om Kari Spidzøen, den første pasienten som gikk til sak mot en lege. Legen tapte saken mens Spidzøen ble glemt - kanskje den spede begynnelse på danning av de pasientrettigheter vi har i dag? Her kan du lese litt om denne saken!

Det var en selvsikker og kunnskapsrik forfatter vi møtte i kveld, men også ydmyk nok til å gi ordet til museumsansatte i salen, som svarte på spørsmål om leprabasillen fra publikum. Etter å ha hørt henne snakke om boken, kan jeg nesten ikke vente med å sette i gang med lesingen. 

I mandagens BA kunne de fortelle at  Gunnar Vikene holder på å lage film om Gerhard Armauer Hansen. Etter å ha lest Jeg sluttet å telle dager, blir det nok kinotur på meg også. Til bergensere som synes dette høres spennende ut, i tillegg til å kjøpe boken selvfølgelig, kan du ta deg en tur på Kulturnatt på Lepramuseet på fredag 12/9-14.
Det ville jeg gjort hvis jeg var i Bergen i helgen :)