Utroskap handler ikke om spenning eller sex, eller om at kjærligheten har tatt slutt. Når du krysser grensen, er det kanskje fordi det er den eneste måten du kan finne igjen deg selv på. I alle andres øyne har Linda et perfekt liv: et lykkelig ekteskap, barn og karriere. Likevel føler hun en enorm apati. Alt forandrer seg da hun møter en vellykket politiker som var kjæresten hennes på gymnaset. Etter hvert som hun gjenoppdager lidenskapen som har manglet i livet hennes, må hun ta stilling til spørsmål som vil forandre henne for alltid.
Med "Utroskap" er Paulo Coelho tilbake med en intim og rystende roman som tar opp tråden fra "Elleve minutter" og "Zahir".
Min mening om boken:
I boken blir vi kjent med den 31 år gamle journalisten Linda, som bor i Geneve, er lykkelig gift og har to perfekte barn. Hun er vellykket i sin jobb som journalist, og har et perfekt liv på alle måter, men allikevel begynner en gryende depresjon å krype innpå henne. Problemet blir grundig beskrevet og jeg som ikke har denne diagnosen selv, kjenner igjen tankene hun har rundt det priviligerte livet hun, og jeg og mange av oss lever. Utfordringen ligger i rutinen, og hun gjør alt for å endre på den og skape seg et mer uforutsigbart liv. Hun treffer igjen en gammel flamme gjennom jobben, og nærmest bestemmer seg for å forføre ham. Han kommer henne ikke i møte, men hun husker alle hun har avvist i sin ungdom og finner ut at å "gå på jakt" etter en mann er ganske utfordrende, så hun kjører på med tilnærmingene sine.
Linda har problemer, men jeg har for stor respekt for de som lider av depresjon, til å akseptere hennes oppførsel. I tillegg kjører forfatteren på med selvutviklingstemaet sitt, så historien om Linda drukner i alle de gode rådene. Hun vet selv hva hun må gjøre, hvordan hun må tenke og hva som skal til. Det ramses opp i det vide og det brede, gode råd om hvordan en skal snu om på livet sitt. De som "ramser" er alle hun snakker med, men også Linda selv, noe som på meg ikke er troverdig. Hun vet jo hva hun må gjøre, og verken lege, medisin eller psykolog er aktuell hjelp.
Pakket inn i historien om Linda og hennes liv, som går henne på nervene, får vi en reiseskildring over Sveits. For de som ikke har vært i, eller vet noe om Sveits så er det kanskje greit, men jeg syntes det blir anmassende å få forklart i detalj ting som leseren evt. kunne googlet hvis hun datt av lasset i akkurat denne svingen. "Vi hadde raclette til middag", i stedet for å fortsette handlingen stoppes den opp fordi vi bør forklares hva raclette er.
I tillegg til dette er vi innom det politiske systemet, holdningen til narkotika, banksystemet, personligheten til folket, Alper, blomstring og diverse annet skikk og bruk i dette lille, men spesielle landet. Forfatteren bor selv i Geneve, og har tydeligvis satt seg fore å ta med flest mulig detaljer fra byen og landet.
På et tidspunkt raser hun ut fra et stevnemøte, og tilfeldigvis havner hun foran et slott hvor et monster ble til. På den måten får vi en fin innføring i hvordan Mary Shelly fikk skrevet Frankenstein. Interessant, selvfølgelig men helt ute av sammenheng i denne historien.
Vi får også høre om Jean Calvin, en av Geneves hedrede menn, også den historien er sikkert ment til å bygge opp noe i handlingen, men for meg stopper det bare flyten.
Det er mange sånne sidesteg i denne boken, som godt kunne gitt kjøtt på beina til handlingen, men her funger det ikke. Alt i alt synes jeg dette er en bok med dårlig flyt, ingen litterære vendinger å rope hurra for. Det virker på meg som at forfatteren har hatt litt for mye på hjertet, og prøvd å presse det inn i en og samme roman.
Dette er boken for deg som aldri har lest en selvutviklingsbok, er glad i tradisjonelle dameromaner og alltid har drømt om å bli kjent med Sveits, og sveitsere. Nå skal det sies at jeg ikke er spesielt glad i dameromaner, har vært masse i Sveits og har lest min skjerv av selvutviklingsbøker, så jeg er kanskje ikke den rette til å bedømme denne boken. Følelsen jeg satt med etter å ha lest ferdig boken var ikke god. Jeg følte meg deprimert, lei og trist. Noen voldsomme krav og drømmer om hvordan mannen min burde oppføre seg, tvang seg på. Jeg følte meg rett og slett mislykket, der jeg satt i solnedgangen på balkongen min i Kroatia, med verdens beste mann og barn rundt meg....
Cohelo skuffet sist, og med Utroskap raste han langt nedover på listen av mine favorittforfattere, selv om Alkymisten fremdeles er en av mine favorittbøker. Tror jeg skal lese den på nytt senere i høst, for å se om det er jeg som helt har skiftet smak.
Forlag: Bazar
Utgitt: 2013/på norsk 2014
Sider: 268
Sjanger: Roman
Kilde: Leseeksemplar
 |
| Bøker fra bokhyllen min - nå har jeg fått en til :) |
Jeg har ikke lest noe av forfatteren, men har lagt merke til navnet og tenkt at jeg skulle ta en titt på bøkene, men fikk kanskje ikke så hastverk etter å ha lest denne omtalen. får ta en titt på Alkymisten som du nevner. Ha en fin helg!
SvarSlettHar lest Alkymisten, og det er det. Kanskje jeg skal prøve meg på Coelho igjen? Akkurat nå har jeg tatt pause fra maling av vegger og skruing av hyller og skal slappe av med The Proposal på TV. Det er uforpliktende humor, trenger det nå. God helg!
SvarSlettJeg leste en del av de første bøkene hans, men ble lei .. da ting ble veldig forutsigbart etterhvert, som du også bekrefter med dette innlegget.. Coelho har sin oppskrift, og jeg tror ikke jeg gidder å lese denne heller.. (det finnes vel bedre bøker hvis man lese om Sveits.;)
SvarSlettJeg har lest en del bøker af forfatteren, og likte dem godt, men det føles som at har man lest et par så vet man hva man har i vente neste gang. Jeg kommer nok ikke til å lese denne boken. Tror nok smaken min har endret seg.
SvarSlettKjempflott og sterk omtale av boken Tine :)