Billie og Franck er to utskot. Ho frå fattige og brutale kår, han er ein homofil rikmannsgut. På underleg vis finn dei saman. På ein fjelltur dett dei utfor ein skrent. Medan Billie strevar med å halde liv i Franck gjennom natta, fortel ho historia deira, frekk, humoristisk og rørande – akkurat slik vi likar Gavalda best.
Billie er historia om to svært ulike menneske som ikkje let fordommar eller skakkøyrd barndom stå i vegen for livet og draumane sine.
Denne romanen kan ikke kalles annet enn herlig. Jeg trengte noen sider på å finne fotfeste i nynorsken, og på å bli glad i den muntlige måten hun skriver på. Boken begynner med slutten, når Billie og Franck ligger i bunnen av skrenten de har sklidd ned. Billie snakker høyt med stjernen over seg for å holde seg våken og for å få tiden til å gå gjennom natten. Hun snakker direkte til leseren og parenteser for å forklare, dukker opp i ett sett. Hun kvier seg ikke for å bruke en god del engelske fraser og onomatopoetikon i det hun skriver, men det fungerer i denne særdeles muntlige teksten.
Skjøner du, stjernelita? Skjøner du no ka slags venn det er eg har? Ser du den vesle prinsen min frå der du er eller må du ha kikert? Viss du ser han slik eg fortel han, det vil seie i veldig nærbilde og utan at noko er i vegen, og du lar han lide sakeslaust, altså da har du ei forklaringsutfordring, for eg har fått mykje tyn her i livet, skikkeleg mykje òg, men det her er i så fall ein type slag i trynet eg alt no kan seie at eg ikkje ser fotosyntesen av...
Her er så mange passasjer i denne teksten som kunne vært gjengitt, for selv om dette litt simpelt kan tolkes som en enkel oppvekstroman så er den langt fra liten og utilstrekkelig. Utad er den foreldreløse Billie en barsk jente som kan bite fra seg, men hun er en sart sjel som ikke har hatt det lett i livet. Som en slags beskyttelse har hun blitt veldig flink å lese mennesker og fremstår som en ettertenksom jente.
Franck går i klassen hennes, men det er ikke før de på slutten av ungdomsskolen blir satt sammen for å spille teater, at de blir kjent med hverandre. Han har det også vanskelig, men vet intuitivt hvordan han skal snakke til Billie for å komme innpå henne. Jeg vil ikke røpe mer av handlingen, men bare si jeg elsket side 78! En sånn side som man leser flere ganger, for deretter å stirre lenge på skyene utenfor vinduet. Priceless!
Normalt ville jeg sagt at oversetting fra fransk til nynorsk ikke henger i hop. Glamorøse Frankrike og sofistikerte Paris lar seg dårlig beskrive på "grautamål". Men, i denne boken glemmer jeg det faktisk (nesten), og jeg klarer å se for meg Billie og Franck i tjukkeste Paris.
Boken anbefales på det varmeste, også til ihuga bokmålere :)
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2013/på norsk 2014
Sider: 198
Kilde: Leseeksemplar
Grautmål?!! Det var enda godt du brukte hermetegn!
SvarSlettDere tåler det :) De som har lest mine utsagn om nynorsk på bloggen de siste årene, vet at jeg vil og lærer og skygger ikke unna. Er veldig stolt av meg selv :)
SlettIngen fare! Gleder meg til Anna, Billie og Franck jeg, asså!
SlettSå flott at hun kom med en bok som vitner om at hun kan fortelle en historie. Er den virkelig like bra som sammen er ein mindre alene så gleder jeg meg til denne.
SvarSlettHar ikke lest noe av Anna Gavalda ennå, men husker da hun først ble nevnt og man så navnet hennes overalt. Er vel jeg som er skeptisk til forfattere som er "hauset opp" som vanlig:) En skrekk som aldri gir seg ...
SvarSlettHåper skrekken ikke gjør at du ikke leser bøker du er nysgjerrig på. Med Billie kan du få en kjapp liten utfordring, og jeg tror ikke du vil angre. Er selv skeptisk til forfattere og bøker som får vanvittig mye publisitet.
SlettVi får se:) Man vet aldri:)
SlettKanskje skal vi gi Gavalda en sjanse.. hørte mye bra om saman e vi aldri aleine..
SvarSlettHøres ut som en fin bok. Har ikke lest noe av forfatteren, så noterer ned navnet
SvarSlett