Rettsstridig forføyning - en roman om kjærlighet av Lena Andersson

Med Rettsstridig forføyning vant Lena Andersson Augustprisen i 2013 og boken har solgt over hundretusen eksemplarer i Sverige. Boken ble nylig lansert på norsk, så nå er det oss nordbaggar sin tur å lese hennes lille, store roman om kjærlighet.

Fra baksiden av boken:
Ester Nilsson er poet og essayist og et fornuftig menneske i en fornuftig relasjon. En dag får hun en forespørsel om å holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Fra om med det øyeblikket blir tilværelsen hennes endret og formet av et i utgangspunktet uskyldig, men altoppslukende begjær.

Ester har lenge vært fascinert av Hugo Rask, og da hun holder foredraget, sitter kunstneren selv blant publikum. Han er fullstendig henført, og etter forelesningen møtes de to for første gang. En form for kjærlighetshistorie innledes mellom Ester og Hugo, banal i all sin enkelhet og ondskap, storslagen i sin altoppslukende hengivenhet.


Dette kunne blitt særdeles banalt, for historien er til de grader gjenkjennelig, og lite original. Hun møter ham, hun sirkler rundt telefonen og venter på tegn og kontakt som ikke kommer. Når han så sier noe, tillegger hun det han sier dype, innsiktsfulle meninger, som slett ikke er der. Han er treg i avtrekkeren og langsomheten hans går henne egentlig på nervene.
Det som gjør denne historien original er at han er så til de grader blåst, at når han svarer helt ærlig på hennes anklager, så føles det så rått i all sin sannferdighet.

Hugos og hennes samtaler hadde vært erotisk ladede, endeløse og uendelig givende - men åpenbart ikke uunnværlige. Mennesker kunne tydeligvis leve uten interessante samtaler. Primærbehovet var ikke verbalerotisk samvær, men frihet fra besvær. Det gikk alltid foran ønsket om substans og mening. Friheten fra besvær kjøpte de seg til prisen av mild tristesse.

Lena Andersson bruker et poetisk men også samtidig et akademisk språk. Sjelden har jeg lest en bok med så mange ord som jeg sikkert burde slått opp, antikonformister, autonomt, behavioristisk og dekorum, for å nevne noen få. Disse ordene er lange og oppkonstruerte, og og gjør at lesingen får sine små stopp.
Bortsett fra dette foregikk lesingen helt friksjonsfritt, med både humring og latter. Jeg var til tider både fortvilet og ergerlig på de to hovedpersonene siden begges oppførsel egentlig var til å grine av.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2013/på norsk 6 mai 2014

Sider: 182

Kilde: Leseeksemplar