Fjellturer og ferieturer

søndag 11. mai 2014

Glassdukkene av Jorun Thørring

Glassdukkene er Jorun Thørrings første bok i serien om den samiske etterforskeren Aslak Eira, som kom ut i 2006. Den tredje boken i serien kom ut nå, så jeg måtte hive meg rundt å lese de to første.
Boken er tydeligvis filmatisert, og har jeg skjønt det rett gikk den som påskekrim i år, noe Helene Aalborg ikke var særlig fornøyd med.

Fra bakpå boken:
En vårdag blir en ung, kvinnelig student funnet død på en benk i Tromsø. Like etter blir enda en kvinne funnet druknet. Den samiske politietterforskeren Aslak Eira klarer ikke å slippe tanken på den unge kvinnen som forsvant nøyaktig et år tidligere og aldri dukket opp igjen. Finnes det en sammenheng? Hva betyr det at de drepte kvinnene var knyttet til universitetsmiljøet, var pur unge og seksuelt utfordrende?
Mens politiet tilsynelatende famler i blinde, forsvinner enda en ung student. Det blir et kappløp med tiden for å redde kvinnen og avsløre morderens identitet.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2006
Kilde: Biblioteket

Mitt bibliotekeksemplar var gammelt, falmet og så stramt bundet at jeg ble nødt til å tvinge boken åpen med begge hender gjennom hele lesingen. Jeg har i tillegg lest mye krim i det siste, og jeg leste denne kun for å begynne på begynnelsen av en serie, hvor det egentlig er den nye tredjeboken jeg er interessert i. I tillegg var Jorun Thørring helt ukjent for meg inntil jeg leste hos Lydbokforlaget at den tredje boken kommer ut i juni. Derfor var det med et slags resignert sukk jeg startet lesingen.

Jeg var ikke kommet langt ut i boken før den velkjente kriblingen i magen satte i gang. Ikke så mye på grunn av at boken var spennende, men fordi hun skriver så drivende bra. Språket er så lekende lett og mange vendinger får meg til å humre. Aslak Eira er en karakter det er lett å elske, og forholdet han har til sønnen sin er vidunderlig. (Jeg faller lett for edrue etterforskere som prioriterer daglige måltider med barna.) Omgangstonen han har med psykologen Mona Lie er vittig, og han sier mange ganger ting som jeg ofte tenker om psykologer. Vi er i Tromsø og Aslak Eira er same, og dette gir boken en herlig setting som innbyr til mye nytt mellom permene.
Spenningen øker utover i boken, og etterforskingen er interessant å følge med på. Den balanserer selvfølgelig på kanten av det som er troverdig når en seriemorder dukker opp i denne lille byen, men det er dog det eneste å sette fingeren på.
Jeg likte boken veldig godt, den holdt meg fanget fra første til siste side uten å irritere meg med tilfeldigheter eller selvfølgeligheter. Morderen ble fakket til slutt, som seg hør og bør, og det var ikke den jeg hadde trodd gjennom halve boken. Anbefalt lesning, nå er bestilling på Ildens øye lagt inn på biblioteket.

Og her er en liten smakebit:
Gabrielsen reiste seg møysommelig og bøyde seg framover på ustø bein. Noe fløt under selja. Langsomme, duppende bevegelser i takt med det svake bølgeskvulpet. En kropp....  Bakhodet og ryggen duppet opp og ned i vannskorpa som baugen på et havarert skip. En mengde hår omkranset det. Med hunden i lenka løp han som han aldri hadde gjort før. 

Rekkefølgen:
Glassdukkene
Ildens øye
Mørketid

Jeg gleder meg til å fortsette med Ildens øye i dag, for dette var spennende. Har du lest denne serien?

24 kommentarer:

  1. Høres ut som spennende bøker. skal notere meg dem. Takk for smakebiten og ha en fin søndag!

    SvarSlett
  2. Oi, denne høres ut som noe jeg kunne like :)

    SvarSlett
  3. Helt ny författare för mig. Låter som en spännande bok :)

    SvarSlett
  4. Herlig smakebit, dette er en bok jeg absolutt skal lese :)

    SvarSlett
  5. Har ikke lest denne serien men etter å ha lest det du skriver så burde jeg jo det. Når det gjelder innlegget om meningen med blogging så tror jeg ærlig talt at personen ikke hadde blitt fornøyd uansett hvilket svar han hadde fått.Han har jo rett no mather what. Jeg syntes ikke at det er mer rart å blogge om bøker enn om andre ting, og hvilke motiver en har for å gjøre det,tja, ingen skumle hensikter fra min side annet enn at det er koselig og kjekt å holde på med og man blir kjent med andre som har den samme interessen. Det gir et slags fellesskap.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja du har rett, ingen skumle hensikter her heller, men jeg ser jo at andre kan synes at vi er amatører som går de skikkelige journalistene i næringen. Nå har jeg gått på fjellet, spist kakerester og skal begynne på en ny bok i solen :)

      Slett
    2. Jeg ser ikke helt problemet med at vi blogger om bøker som de glade amatører vi er, jeg går ut fra at forfattere skriver bøker for leseren sin skyld og ikke kritikere/ anmeldere. De lærde kan stå for den biten som har med å bryte ned teksten for å finne alle mulige feil og mangler så kan vi ufaglærte fortsette som "folkets røst". Det blir uansett ikke lett å "pliiise" alle for er du for ukritisk så er det gale for da er du ikke seriøs nok og setter du fingeren på en ting ved en bok som du ikke er fornøyd med,ja, så får du jammen på pukkelen da også for du må da ikke komme her å kritisere et åndsverk når du ikke er kompetent til det fordi du ikke har utdannelse nok. Jeg tenker at vi utfyller hverandre og at det er behov for begge deler men ikke alle som ser det og dette temaet tror jeg aldri kommer til å bli ferdig diskutert. Jeg for min deler leser først og fremst for å bli underholdt, ikke fordi jeg skal skrive om den i etterkant. Høres ut som du har hatt en fin dag, jeg holder på å skrive omtale på "Svart mamba", men jeg må få lest litt også. Kos deg :-)

      Slett
    3. Jeg er sååå enig med deg Beathe ang blogging av bøker.:) Vi elsker bøker, liker å skrive om det, og det er det. Ikke alle Avisanmeldere rundt omkring har litteraturutdannelse heller, så det så.. Jeg synes Kristine Tofte sa det så fint i en diskusjon en gang, hvor hun så bokbloggere som en slags utvidet lesesirkel på nett.. Det er noe i det.:)

      Slett
    4. Der er hun absolutt inne på noe Anita:-) for det er jo nesten slik det er, og jeg tror det har kommet for å bli og så lenge vi syntes det er givende å holde på med det så får andre bare synse og mene det de måtte. Nei, der sier du noe....ikke alle av de har utdannelse innen litteratur heller og de må vel lese de og de bøkene mens vi kan velge hva vi vil lese.

      Slett
  6. Spännande! Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  7. Låter mycket spännande. Tack för smakbiten och ha en fin söndag.

    SvarSlett
  8. Jeg må blande denne forfatteren sammen med en annen, for jeg trodde virkelig jeg hadde lest bøkene, men det sier Bokelskere at jeg ikke har :-) Nå kommer jeg til å tenke på det til jeg kommer på det!
    Jeg leste også innlegget du nevner og tenker at jeg bare ikke kan ta det innover meg. Jeg vil blogge så lenge det er positivt og gir meg noe. Jeg kommer til å dra på bokbloggertreffet også og håper å se deg der!
    Ønsker deg en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne serien er verdt å få med seg. Jeg er enig med deg, det han sier er ensidig og lite gjennomtenkt, og vi kjenner jo typen fra før og vet hva han kan få seg til å kverulere over. Hadde vært kjekt å møte deg og de andre i Oslo, jeg har ingen unnskyldning for å la vær, og i fjor angret jeg på at jeg ikke dro.

      Slett
  9. Tack för smakbiten, har inte hört talas om böckerna sedan tidigare.

    SvarSlett
  10. Spännande! Måste kolla upp författaren.

    SvarSlett
  11. Låter intressant. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  12. Det er månedens bok i Bokklubben, men jeg takket nei av mange årsaker. Mest fordi jeg har kjøpt en del i det siste. I tillegg røk det ut 3000,- på en fartsbot på torsdag; min første og bare pga at jeg var ukonsentrert. Hodet fullt av tanker når man kjører bil er ikke bra. Idag måtte jeg til dyrlegen med en av hundene og ut røk det 2000,. til. Ja, boksbudsjettet må lide.lSynes du skal overse innlegget til mannen vi vet om. Jeg lurer på om han hadde skrevet det hadde det vært flere mannlige bloggere. Neppe. Nå har jeg lest to stk biografier om Camilla Collett; hun lot seg ikke knekke av mannlige hersketeknikker. Kjenner at blodet bruser ekstra etter å ha lest de. Stå på - han kan mene hva han vil.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å nei, snakk om å være max uheldig. Skjønner godt at en må takke nei til bøker, heldigvis har vi biblioteket, og så gamle bøker er det sjeldent kø på. Litt "girlpower" må nok til, så jeg skal hippe meg opp litt. Klart vi ikke skal bry oss om sånt snakk, men heller fokusere på hver enkelts glede over å lese og blogge. Takk for peptalken :)

      Slett
  13. Ah, den här författaren måste noteras! Tack för tipset.
    Jag fick mig en tankeställare om bloggningen för några veckor sedan pga ett surt replikskifte på nätet om en sak jag skrivit. Jobbigt var det.

    SvarSlett
  14. Det er mulig jeg også blander sammen forskjellige forfattere nå, men jeg mener jeg så Jorun T. i flere av debattene som ble sendt direkte fra siste krimfestival? Utover det, har jeg ikke all verdens kjennskap til forfatteren- og jeg skjønner at jeg har gått glipp av noe!!
    Takk for tips, smakebit og god omtale ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan godt være hun var på krimfestivalen, men da kjente jeg ikke navnet hennes, og la ikke merke til henne. Nå som jeg har lest en og en halv bok av henne er jeg strålende begeistret :)

      Slett
  15. Jeg har lest alle bøkene om Aslak Eira, og likte dem kjempegodt. Thørring har skrevet flere krimbøker, da fra Frankrike.. bl.a. Tarantellen, men de har jeg ikke lest enda. ) Ja, Thørring var på krimfestivalen, jeg så alt streamet på nett derfra ) OG- hun bor på Melhus og jobber som gynekolog i Søndre gate i Trondheim.:) Jeg må få somlet meg til å se filmen snart..

    SvarSlett
  16. Hei igjen ;) Skulle bare fortelle historien om "prikkene på osten". Det er nemlig en amerikansk pop-tart som datteren min fikk i englandsgave da mannen min kom fra fotballtur. (u)heldigvis likte hun ikke så godt denne typen med vanilje inni, så da fikk jeg den istedet. Namnam :) Ha en herlig mandag, klem fra Anette :)

    SvarSlett
  17. Har lest alle bøkene til Jorun Thørring - og likar dei godt. Ho har skapt eit par spesielle krimheltar, Aslak Eira og Orla Os. Eg likar nok best dei to om sistnemnde; Skyggemannen og (spesielt) Tarantellen. Gled deg!

    SvarSlett