Hjemgjeld av Ronny Trælvik

Etter å ha lest Djevelanger, fristet det med mer krim fra Nord Norge, og vips så fikk jeg et tilbud jeg ikke kunne takke nei til. Hjemgjeld havnet i postkassen min sammen med litt godis, og jeg setter smilende og forventningsfull igang.

Bok i Nord forteller om Hjemgjeld:
“William Blix har forlatt Nord-Norge og en fortid som nyhetsjournalist. Nå lever han et anonymt liv i hovedstaden med en jobb han ikke trodde eksisterte. Han bærer på et savn etter sin forlovede som forsvant på mystisk vis. Men da fortiden innhenter ham i form av en desperat handling midt i Oslos gater, tvinges han til å returnere. I nord venter flere dramatiske hendelser, og en uløst mordgåte – like nervepirrende som den føles umulig å oppklare.”

Forlag: Bok i nord
Utgitt: 2012
Sider: 350
Kilde: Leseeksemplar


Boken minner mer om en spennende historie enn en krim til å begynne med, for spennende er det fra første stund. Vi blir ikke introdusert for etterforskere av noe slag, og noe fersk drap finner heller ikke sted, før helt på slutten. Det starter med at William Blix blir skutt på mens han sitter i bilen sin i en Oslogate. Heldigvis treffer kulen bare speilet, men siden han ser at det er en mann, som han kjenner som sin halvbror, som står der og fekter med en pistol, drar han den omtåkede mannen inn i bilen. (Jøss tenker jeg, han må være iskald som tør å dra den som nettopp har skutt rett mot ham inn i bilen, og hvorfor går Ole Jensen rundt og skyter på folk i Oslos gater?, og tilfeldigvis treffer sin ukjente halvbror...)
Maria Moe`s mormor er vitne til hendelsen fra vinduet sitt, men når hun ringer barnebarnet for å fortelle, skjønner ikke hun hva mormoren snakker om, og gjør ingenting med det. (?)

William har et seksuelt forhold til Iris Morvik, som med litt godvilje kunne vært moren hans. Han arbeider også som gartner og hundelufter for henne. Han nærer et dypt savn etter kjæresten Sarah, som forsvant i syden for en tid siden. Bortsett fra at vi får høre litt om omstendighetene rundt forsvinningen, så er dette en av de mange løse trådene som ikke blir nøstet opp i.
Han har altså to halvsøsken, som han vet om men ikke har kontakt med. Den pistolsvingende Ole Jensen og halvsøsteren Cecilie Jensen som tilsynelatende tok livet av seg på Senja for et år tilbake.

Ombord på den 42 fot lange yachten Afrodite blir vi kjent med 16 åringen Waquar Barah og tanten hans, pakistanere med en merkelig historie som sammen med sin russiske tjenestepike, seiler nordover fra Bodø til Senja, for å hyre en leiemorder.

De mange forskjellige handlingene kastes opp som en stor neve konfetti, og det skal litt til både for forfatter og leser og greie å fange inn disse igjen. Som seg hør og bør lander mye på gulvet, uten forklaring eller fortsettelse. 

William tar seg en ukes ferie og drar til Senja. (for å?) Han kjører ut til gjestgiveriet Kråkeslottet, hvor halvsøsteren tok sitt eget liv. Her ute ligger det en kar og peser i buskene mens han filmer aktivitetene i Kråkeslottet hver dag. Ved en anledning stormer han restauranten med sånn voldsomhet at følgene som uteblir fra dette oppstyret forundrer meg. Han virker gal, vil voldta og drepe og dytter kafèverten Ninni, bortover gulvet. Hun karrer seg ut på kjøkkenet, og det er bare Williams inntreden i rommet som redder Maria, som var målet for angrepet.
Dette er den tidligere nevnte Maria Moe, hvis mormor hadde sett skytingen i Oslo, hun er tilfeldigvis på Senja for å lese manus og slappe av. (Et manus som er skrevet av Williams arbeidsgiver, Iris Morvik, og omhandler William).
Ninni setter seg ned med Maria og William og forteller den ville historien om hendelsene for et år siden, da Cecilie tok livet av seg og Hr. Hakimurrah Bahra ble drept.

En ny karakter blir introdusert, Thomas Holst som blir lurt av en venn til å reise til Senja for å ta livet av en person. Han tar med seg sin kone og to døtre, og fremme på Senja får han oppdraget av Nashim Barha, som har kommet til Senja båtveien fra Bodø. Holst er en helt vanlig familiemann som driver en Kiwi-butikk, og reaksjonen hans på hva han er i ferd med å gjøre er:
"- Nei, nå må jeg ikke tørne helt gal, innprentet han seg selv. - Jeg skal jo bare drepe et menneske jeg aldri har sett før."
Det viser seg også at familien Holst er en av oppdragsgiverne til William`s hundeluftegesjeft. Og, at familien tilfeldigvis også var tilstede da kjæresten til William forsvant i syden.

På Kråkeslottet, bor det også en kunstmaler. På et tidspunkt ville William snakke med ham, og på forunderlig vis fikk han ham plassert på en gren i et tre 2 meter over bakken, hvor han satt og klamret seg fast under samtalen. Hvordan klarer en mann å få en annen mann som er uvillig opp i et tre? - Dette er bare en av mange usannsynligheter jeg slet med å svelge når jeg leste denne boken.

Mot slutten får vi vite omstendighetene rundt drapene på Hr. Hakimurrah Bahra og halvsøsteren Cecilie Jensen, uten at dette får meg til å heve øyenbrynene. Thomas Holst greier å gjennomføre drapet på den personen han skulle drepe, som viser seg å være halvbroren til William, Ole Jensen. Han har nemlig kommet seg ut av sykehuset og opp til Senja han også. Når William får se at halvbroren ligger der skutt, tar han pistolen som ligger igjen ved siden av ham, og trykker den inn i hånden hans, så det skal se ut som selvmord. Hvorfor dekke over mordet på din egen bror??

Forvirret? Det er jeg også. Hjemgjeld er en spennende historie, men jeg henger meg opp i så mange tilfeldigheter og logiske brist, at det føles som å presse seg gjennom et bjørnebærkratt. Jeg synes også at her er for mange tråder som starter og stopper uten grunn.

Vel, "du kan ikke vinne hver gang" sier de jo.....