Tørk aldri tårer uten hansker - Del 2. Sykdommen av Jonas Gardell

Et eller annet sted i USA, midt på åttitallet. 

Et barn ligger og dør av aids.

Familien har forlatt barnet sitt. Ungen er helt alene.

Ved fotenden av senga henger et skilt:

Må ikke berøres

Sånn begynner andre del av Tørk aldri tårer uten hansker, og det setter et støkk i meg. For meg som bare har hørt om Aids, er det skremmende hvordan vi forholdt oss til denne sykdommen, da den først dukket opp.

Jonas Gardell gjorde lurt i å dele romanen sin i tre deler, for det er sterke saker han kommer med. At boken har blitt til tvserie allerede, skjønner jeg godt.
I disse bøkene møter vi den skrullete Paul, og vennene som flokker seg rundt ham.
I den første boken Kjærligheten ble vi kjent med Rasmus og Benjamin, mens de andre var litt i periferien.
I bok nummer 2. Sykdommen følger vi Reine tett. Det er med skrekkblandet fryd jeg leser hvordan Reines mor knuser ham, helt uten å vite det selv. Når Reine og moren flytter på landet til stefaren og hans to litt eldre sønner, vet en liksom hva som nå kommer. Men, det kommer ikke.
Det er ikke en sånn historie.


Historien er ikke kronologisk, men det blir aldri forvirrende å lese. Samtidig som vi blir kjent med Reine som barn, følger vi ham når han ligger på isolat med langt fremskreden Kaposis sarkom. Homsekreften.
Også i denne boken dukker det opp en fortellerstemme, som ved hjelp av fakta, tar oss med tilbake til hva som virkelig skjedde på tidlig 80-tall. Dette får en jo til å tenke på hvor en selv var, og hvordan dette med homser og aids bare vagt svirret i periferien av det jeg var opptatt av.
I denne romanen virker det som mange mennesker har problemer med homofile, det har jeg aldri hatt, og det forundrer meg at så mange mennesker hadde det.
Vi møter igjen Rasmus og Benjamin, og er med når de kommer ut av skapet. Benjamin som er aktiv troende Jehovas Vitne sliter kraftig, og smakebiten er fra når han prøver å manne seg opp til å bekjenne sin legning for faren:

  - Du innser det kanskje ikke selv Benjamin, men åndelig sett har du begynt å lute, 
du er i ferd med å forlise!
Benjamin klynker. Nå sier han det.
Han reiser seg brått for å avbryte faren, men faren lar seg ikke avbryte. 
  - Nei! Han tillater det ikke!

En artig liten detalj er at Bengt som er skuespiller fremfører Måken, et stykke jeg nettopp har sett på teateret. Vi er tilbake til dette flere ganger, og det er gøy for meg å lese noe så gjenkjennelig. Samtidig som de har siste forestilling med Måken og han er etterspurt for fremtiden, tar han en avgjørelse for livet. Når Benjamin sitter og tygger kake i sin egen begravelse litt etter, triller tårene mine sakte. Er det mulig?

Tørk aldri tårer uten hansker er en knusende ærlig historie som sprenger åpent ditt hjerte og får deg til å føle. Anbefales på det sterkeste!

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2013

Sider: 284

Kilde: Leseeksemplar

Terningkast: 6

Siden Mari tar en velfortjent juleferie, blir dette siste smakebit også fra meg i år. Vil derfor ønske alle som kun er innom bloggen om søndagen en 

riktig god jul. 

Vil du se flere smakebiter i dag må du ta turen innom bloggen Flukten fra virkeligheten, der finner du lesetips det er verdt å ta en nærmere titt på.