Noelle Harrison`s Beatrice - en vakker bok med nerve

Noelle Harrison er født i England men er av Irsk avstamning. Da hun som voksen bosatte seg i Irland skrev hun tre skuespill før hun i 2004 ga ut denne, sin første roman, Beatrice. Boken kom ut på norsk i fjor. Forfatteren bor nå faktisk i Bergen, og kommer i september ut med første bok i en trilogi med navn Valentina. Denne er skrevet under pseudonymet Evie Blake, og jeg lurer på om noen kan fortelle meg hvorfor, for det er ikke akkurat noen hemmelighet hvem forfatteren er.

Det var noe med Beatrice som aldri ble snakket om i hjemmet.
En mørk hemmelighet som bare gjorde forsvinningen verre.

Eithne er en 30 år gammel kvinne som bor med mannen sin i Dublin. Hun prøver å leve av kunsten sin, men strever med minnene om søsteren Beatrices forsvinning for 18 år siden.
Hendelsen var knusende for Eithnes foreldre og henne selv. En dag dukker den unge kvinnen Lisa opp på dørstokken og påstår at hun er Beatrices ukjente datter som ble adoptert bort. Nå prøver hun å finne sin biologiske mor. Men hvem kan være faren hennes? Og kan Eithne forsone seg med de mørke familiehemmelighetene som kommer fram i lyset?

I romanen Beatrice, opplever du å komme godt under huden på de tre familiemedlemmene som sammen utgjør fortellerstemmene. 
Den har et snev av oppvekstroman over seg, med savn og sorg, men jeg opplevde den allikevel aldri som trist. Her er en nerve gjennom boken, som forsterkes etterhvert som en leser. 
Beatrice er den ene fortellerstemmen, og mysteriet rundt henne holdes hele tiden godt skjult. Det er lillesøsteren hennes Eithne som tar oss gjennom historien i nåtid, og i denne historien ligger spenningen. I tillegg til disse to sine fortellinger får vi Sarah, deres mor`s historie som fant sted  da Beatrice ble født. Dette er en ganske trist og "håpløs" historie, som minner oss om hvor fritt og godt vi lever nå. 
Hoppingen mellom stemmene fungerer fint, og er tydelig markert med kapitler med overskrift. 

Vil du vite mer om handlingen kan du ta en titt 

på den flotte omtalen til Åslaug  

Jeg likte boken veldig godt, og kan lett anbefale den videre. Den var lettlest og historien var utrolig skjønn. Mysteriet holdt seg gjennom hele boken, og ikke før på slutten får vi de endelige forklaringene.