Av og til går det litt trått

Det skjer vel oftest når solen skinner at jeg ikke føler for å sette meg ned foran pc`en.

I dag er en sånn dag. I Bergen har det regnet eller vært grått siden vi kom hjem fra ferie for 5 dager siden, men i dag skinte det endelig opp. Jeg har vært på jobb i to dager, og selv om det er utrolig kjekt å være tilbake hos mine mange små venner, er det også slitsomt.
Knærne mine svikter meg litt om dagen, etter at de har bært meg opp mange bratte fjell i sommer. Derfor ble det bestemt at, i dag skulle være dagen hvor jeg viste mitt blide åsyn på treningssenteret, som jeg trofast støtter med et økonomisk bidrag hver måned. Jeg hadde blinket meg ut en yogaklasse og litt styrke for armene, men helt seriøst, hvem er det som går inn å trener når vi endelig ser solen?
Vel, det endte med at jeg plasserte min slitne kropp i solstolen på balkongen, og avsluttet "På bedringens vei". I går havnet kiosklitteraturen min i postkassen, 12 bok i serien Nattmannens datter, som virkelig har fenget meg. Hadde det ikke vært for at  På bedringens vei er en biblioteksbok, så hadde bok 12 glatt smutte seg foran.

Tilbake til overskriften, det er bokanmeldelser det går trått med. De to siste bøkene jeg har lest har jeg lånt på biblioteket etter anbefalinger, og begge to måtte jeg dra meg gjennom. De var morsom, bevaremegvel, men....

Mary Ann Shaffer`s "Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai" har handling på Guernsey i 1946. Det er faktisk interessant å lese om hvordan de hadde det på denne engelske øyen utenfor Frankrike under krigen. Men, jeg ble aldri komfortabel med formatet som besto av brev. Hele boken var brevveksling mellom en forfatter og diverse medlemmer av foreningen med dette rare navnet. Jeg lo litt mens jeg leste, men det var mer av karakterene enn med, og jeg syntes boken bare ble rundet av, uten en slutt med litt swung over. Skal du kjøpe årets bok til bestemor til jul, ville jeg anbefalt denne.

Marie Sabine Roger`s "På bedringens vei" foregår i sin helhet i en sykehus seng. Og ja, Jean Pierre er på bedringens vei gjennom hele boken. Vi kommer inn i historien når all action er over.
Styrken i denne boken, og grunnen til at jeg kunne anbefalt den som lettlest litteratur til en mann på, la oss si 67, er sleivkommentarene til hovedpersonen i sengen. Han er morsom, og refleksjonene hans kan nok gi lesere i rette målgruppen noe å tenke på. For meg skjedde det for lite, det ble for ultra-koselig, og som den forrige boken her, ble den bare rundet av, dog på en fin måte.

May Lis Ruus`s "Nattmannens datter" har handling i Bergen.  Den er kjempespennende og passe romantisk, og i tillegg får jeg en god dose med lokalhistorie fra Bergen i det vi rundet 1700.
Dette er min første smusslitteratur-serie, og jeg angrer ikke på at jeg signet opp for den. Det er også veldig kjekt å få en bok i posten hver uke. Boken jeg fikk i går var nummer 12, så det betyr vel at det er et år siden jeg var med på lansering og byvandring i regi av forlaget. Som alltid blir gjeldende bok lagt til side for at jeg skal suge til meg siste nytt fra Lucies verden.
Har du lyst å lese første boken, så har de de på biblioteket.

Ildefonso Falcones`s "Barfotdronningen" kommer ut i september, men siden  jeg kan lese bok på iPad`en, sendte forlaget meg en pdf, så jeg kunne tjuvstarte litt. Jeg begynte i går kveld, og er allerede oppslukt av handlingen. Havets katedral fengslet meg så til de grader, og ga en flott dimensjon til mitt Barcelona besøk like etterpå. Fatimas hånd var også bra, så det var ikke rart jeg tok litt av da jeg så at forfatteren kom med ny bok. Gled dere, begynnelsen lover bra! Bare så synd at padda ofte er opptatt av andre brukere, og den er ikke god å ha med seg ut i solen.