Etter å ha lest Kristine S. Henningsens debutroman "I skyggen av store trær" og gitt den en 6`er, ble jeg veldig ivrig da jeg så at hun har kommet ut med en ny roman.
Gyldendal var grei å sendte meg et leseeksemplar, og jeg smatt denne inn fremst i køen av sommerlesning, nå en uke før ferien starter.
Fra bakpå boken leser vi:
Julie og Petter har leid et sommerhus på Bornholm, der de skal oppholde seg noen dager sammen med datteren Mina på to og et halvt år. Til Julies fortvilelse viser det seg at huset ligger langt fra stranden, hun tåler ikke varme og hadde forestilt seg friske havvinder. Morgenen etter ankomsten treffer de søskenparet som driver nabogården. Deres påtrengende, merkelige vennlighet uroer Julie. Senere på dagen dukker det opp et barnløst dansk ektepar som Petter rundhåndet skjenker vin. Også dem er det noe merkelig ved - Julie føler at de sier noe annet enn det de mener. Kvelden blir lang, vinflasker sprettes og hemmeligheter åpenbares. Morgenen etter er Mina sporløst forsvunnet. Ikke er hun i den inngjerdede hagen, ikke på nabogården med de søte andungene. Marerittet begynner.
Kjernen i denne boken er ikke, som det kan forstås fra baksideteksten, et "forsvunnet-barn-mareritt". Dette er i mine øyne en samlivsroman, hvor spenningen mellom kone og mann er essensen.
I Vigdis Hjort sin roman Hjulskift er det ikke så mye krangling, men ellers minner Innlandshete om den boken. I begge romanene blir vi kjent med en ambisiøs, utdannet kvinne som kan og vet ting. Hun er gift med en mann uten utdannelse, uten ambisjoner og visjoner, men som er flink med de de enkle ting. I denne boken munner dette ut i krangling og evig hakking, pirking og munnhoggeri.
Julie er utslitt etter å ha fulgt opp Mina i to år. Barnet har hatt kolikk, og Julie har aldri klart å legge disse strabasene bak seg. Mina har fortsatt med å være en vill, uregjerlig unge, og Julie strever med å takle datteren. Julie er preget av at alle vennene hennes er kommet lenger enn henne, de har større leiligheter, reiser på flotte ferier, har giftet seg, fått barn nummer 2 eller 3. Hun har også presset Petter som er rørlegger til å starte for seg selv, noe han ikke hadde lyst til. Nå synes hun at han jobber alt for mye, uten at han tjener penger. Når begge to har en tendens til å være spydig og svare tilbake, ja da blir det mye krangling.
Siden vi vet at Mina skal forsvinne, og naboene er mystiske, så venter en hele tiden på at dette skal skje. Det gir selvfølgelig en viss nerve til det hele, og legger mystikk til de forskjellige hendelsene.
Smakebit:
Og jeg tenker at det er noe bak ordene vi må tilbake til. Det er ordene som ødelegger oss. Når vi åpner munnen, er det gift som renner ut, den forurenser vannet mellom oss, vi sitter på hver vår brygge og skylder på den andre fordi vi ikke klarer å svømme. Når vi ikke snakker, flyter vi sammen i vannet, og alt er mykt og enkelt.
Boken er spennende, og siden jeg hadde timene til rådighet, ble jeg sittende å lese den fra perm til perm. God underholdning med innslag av visdom. Anbefales!
Hjulskift har jeg lest men ikke denne. Fin omtale . . Så mye folk kan ødelegge hverandre med dårlig og negativ kommunikasjon .
SvarSlettGodt skrevet! Jeg likte Innlandshete bedre enn debutboken, noe som er positivt med tanke på neste bok :)
SvarSlett