En smakebit fra Hvite trøfler om vinteren av N.M. Kelby

Champagne, gåselever og hvite trøfler, er noen av de smakfulle ingrediensene i denne historien.

Dette er en ekte smakebit, for "Hvite trøfler om vinteren" er en bok jeg spiste meg gjennom. Jeg følte meg litt som "Lille larven Aldrimett",  jeg jafset i meg side etter side, uten å få nok.
Jeg brukte lengre tid på å lese den enn vanlig, for jeg ble ved flere anledninger inspirert til å gå til kjøkkenet, for å lage en helt ureglementert liten godbit.
Det skal være sagt, jeg er et matvrak. For tiden et matvrak i ketose, men det hjelper ikke på matgleden, og gleden over gode smaker.
På rawfoodkurset jeg gikk, og i flere bøker jeg har lest er det snakk om den femte smaken. Den snakker hovedpersonen Escoffier også om i denne boken. Han sier at den hever "deiligheten". Så etter søtt, salt, surt og bittert kommer altså denne femte, som på fagspråk av vårt århundre har fått navnet Umami.

Her skal du få en smakebit som forklarer umami:
Hva skal jeg gjøre da? Hva liker barn å spise?
Kylling, sa han og begynte å gå mot kjøkkendøren, men snudde seg før han gikk ut. 75,5 gram demerarasukker, hvis vi har noe igjen. Hvis ikke kan du bruke lyst, brunt sukker. 78 milliliter malteddik. Kok opp. Reduser. Avkjøl.
Til kyllingen? Non. Til tomatsausen. Krydderessens. Det høyner "deiligheten", den femte smaken. Ha i et par dråper, og det vil live opp smaken på sausen. Det vil gjøre enhver saus bedre, eller skjule smaken av kjøtt som er bedervet. Tomatene er blitt overmodne. Du kan lukte at de har begynt å råtne. Det er fluer overalt. 
Til å bli gal av. 
Hun tok opp kokeboken. Og hvilken side står dette på? Denne krydderessensen? 
På ingen av dem. En chef uten hemmeligheter er bare en kokk.

Jeg lar forlaget fortelle hva boken handler om:

Auguste Escoffier var kongen blant kokker, og kongenes kokk, en av historiens mest kjente gastronomer.
Hele sitt liv var han omgitt av monarker og omsvermet av celebriteter. Han revolusjonerte det
klassiske franske kjøkken, og står bak retter som den legendariske kaken Sarah Bernhardt.
Vi blir tatt med på en fantastisk reise til Europa rundt forrige århundreskifte; til glamorøse salonger,
hvitdukede bord på Hotel Ritz og dampende parisiske kjøkken.
Escoffier forteller om sin mat og menneskene han lagde den til, og vi får ta del i hans stormende kjærlighetsforhold til skuespilleren Sarah Bernhardt, og hans distanserte ekteskap til dikteren Delphine Daffis.
En dag konfronteres han av sin dødssyke kone: alle disse rettene oppkalt etter andre, men ingen etter henne – Delphine ønsker seg sin egen rett.

Romanen er bygget på fakta eller antatte fakta. Auguste Escoffier var pioner når det gjaldt moderne spisevaner. Han vant sin kone i et slag biljard, og selv om han tilbrakte store deler av livet i London, Paris og USA, borte fra sin kone, var de sammen da hun døde. Han gikk bort bare noen uker etter henne.
Boken er bygget på Escoffiers kokebøker, memoarer og brev, samt artikler skrevet om ham. Gjennom boken får vi smakebiter fra hans forhold til konger og keisere, til celebriteter og kjente historiske hendelser. Alt dette, i tillegg til inngående beskrivelser av de lekreste retter, gjør at du følger intenst med på hver side.

Dette er en bok til å få vann i munnen av. Jeg elsker bøker som får sansene mine til å gå i spinn. Boken var lett å lese, med akkurat passe doser av historiske hendelser, kjærlighet og mystikk, spenning og nerve.

Vil du vite mer om smaken Umami som hever deiligheten i en rett, kan du lære mer om den her.

Og vil du ha fler smakebiter fra nye og gamle bøker, finner du det 

via bloggen Flukten fra virkeligheten.