Tur til Portugals høyeste topp Pico 2351 moh

Dag to på øya og vårt andre forsøk på å få tatt turen. Denne gangen er været bedre og de lar oss starte vår vandring. En må skrive seg inn i boken deres, og ha med pass for å bekrefte hvem en er. Jeg tror ikke de hadde latt Sondre gå opp uten passet... Deretter skulle vi se en rask liten sikkerhetsvideo og bli utstyrt med gps, før vi kunne labbe i vei. Jeg tror de må være vandt med en masse rare fjellfolk, for det var mye dikkedering før de lot oss gå.

Sondre og Frode på vei oppover gjennom tåken

Sikten var klar da vi startet, men veldig snart kom tåken drivende. Det varte dog ikke lenge før vi hadde passert tåkebeltet og utsikten strømmet i mot oss. Ruten er godt merket med 45 stolper oppover mot kraterkanten, så det var bare å starte å telle. Stien var tydelig å gå etter, så vi hadde fint klart oss uten stolpene. Jeg tok masse bilder av blomster på veien opp, også her var det frodig selv på 2000 meters høyde.  Der var et par andre grupper ute å tuslet, men oppoverbakker er vi god på, så vi hastet forbi alle sammen.

To glade gutter ved den siste stolpen, nå gjenstår bare selve toppen

Etter nesten 2 timer var på på kraterkanten, og bare den siste lille toppen på 70 meter var igjen. Sondre (som har litt høydeskrekk) stivnet litt til ca. halvveis, men han kom seg opp. Vi er utrolig stolte av ham, at han overvant skrekken og kom seg til toppen.

Turen ned igjen tok like lang tid som turen opp, først nå la vi merke til hvor mye løsmasse vi gikk på. Sondre fikk seg et lite fall, og Frode fikk seg et stort fall, med skrubbsår både her og der. Heldigvis holdt han hodet over bakken, så det gikk bra. Vel nede fikk vi oss en hyggelig prat med de som "passet på oss". Frode ble puslet med og plastret litt, og vi leverte inn gps`en som hadde hatt i sekken.
Dette var en av de fineste turene jeg har godt, og på tross av logistikken med å komme seg hit, anbefales det på det sterkeste å skrive turen på "ønskelisten"