|
Upåklagelig utsikt fra flyplassen |
De 9 første dagene av årets sommerferie, skulle sikre oss sol og varme. Vi bestemte oss for Lisboa og Pico for å få litt storby, litt gourmet, litt nasjonstopp og masse sol og varme. Vi reiste fra Bergen med 3 timers stopp i Stockholm før vi var i Lisboa på kvelden. Vi gikk en tur rundt hotellet, men Radisson SAS i Lisboa lå lengre utenfor byen enn vi hadde beregnet, så vi returnerte og spiste en nydelig kvelds på hotellet.
Tidlig neste morgen var vi allikevel på vei til flyplassen for å fly til Pico. Etter 2,5 time i flyet kunne vi hente leiebilen og kjøre mot huset som vi hadde booket.
|
Huset vårt i tradisjonell lavastein-stil |
Jose kom å møtte oss ved huset og ga oss en kjempevelkomst. Han og familien hans driver utbygging av feriehus på Pico, og de har pusset opp og leier ut på
denne adressen. Vi er veldig fornøyd og kan trygt anbefale å leie herfra. (3500,- for 5 dager med god plass til 4 stykker)
Første inntrykket av øyen var utrolig bra. Hele øyen er preget av at den er en vulkan. Overalt er det murer. Langs alle veier, rundt alle hus og jorder er det murer av lavastein. Alle hus er bygget av denne steinen, så uansett hvor du snur deg
må du tenke på vulkaner og lava. En annen ting du fort legger merke til, er at det er utrolig frodig her. Langs de fleste veier er det blomster, store hageblomster og flotte hekker som blomster. De må jo være plantet en gang, men de ser ut til å vokse og klare seg selv.
|
Veien ned fra Portugals høyeste topp er også smykket med vakre blomster |
Vi kjørte rundt hele øyen. Det går en hovedvei noen kilometer fra klippene, og alle tettsteder ligger i bratte bakker ned mot sjøen fra denne veien. Hvert lille tettsted har sin kirke, bar og minimaked og det er det du finner av fasiliteter på øyen. Hvis du er på jakt etter turistfasiliteter eller å bli underholdt på noen måte, er dette ikke øyen for deg. Første dagen vi skulle forsøke oss på turen opp til Pico, ble vi stoppet av de myndigheter som registrerer all ferdsel i fjellet.
Vi var allerede kledd for kulde, så da la vi turen til grotten Das Torres, som er med sine 5150 meter den største vulkanske grotten i Europa.
Her har det heller ikke blitt særlig lagt til rette for turister, så vi måtte gå med hjelm og egen lommelykt når vi skulle bevege oss inn her. For oss som har vært i svære dryppsteins grotter i Frankrike og Italia, var dette en liten puslegrotte, men utrolig interessant å ha vært inni allikevel.
|
Sondre og Frode, ferdig med briefing og klar for grottetur |
|
Jada, jeg var med jeg også |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar