Teater: Før soloppgang

I morgen er det teater tid igjen, og tenk at dagens "ungdom" går for å se et teaterstykke som selveste Henrik Ibsen har uttalt seg om. For i 1891 var han tydeligvis i teateret og så sin kollega Gerhart Hauptmanns stykke, og betegnet det som "Tappert og modig". Hauptmann kan vel kalles Tysklands Henrik Ibsen. Han mottok nobelprisen i litteratur i 1912, og har skrevet en rekke dramaer. I tillegg til 9 skuespillere, skal det 6 dyktige sangere i aksjon på scenen. Disse er fra Kor Vest, Bergens eneste profesjonelle kor.
Handlingen kort fortalt:
Hva skjer med et samfunn som blir nyrikt over natten? Hva gjør det med folkene og hvordan forvalter de sin rikdom? Og hvilken valgfrihet har de egentlig, når stadig større deler av våre liv forklares som arvelige biologiske og kjemiske prosesser?  Det er noen av spørsmålene Tore Vagn Lid stiller seg, når han tar for seg Gerhart Hauptmanns naturalistiske mesterverk fra 1889, og gjør det til et relevant musikkteater av i dag.
Ja, hva kan jeg si etter dette? "Tappert og modig" sa Ibsen, han skulle sett Tore Vagn Lid sin tolkning av stykket, da hadde han nok tatt helt andre ord i bruk. Her har vi  en historie, vi har skuespillere, musikere og til og med korfolk på scenen, men den som gjør mest ut av seg er i kampens hete usynlig, nemlig regissøren. Bjarte Hjelmeland skriver i programmet til stykket, at han er redd for ensretting og faren for gjentagelser. Derfor ønsker han å bruke instruktører som arbeider med alternative former og tilnærmingsmåter. Han kan få sagt det. Dette var i alle fall alternativt i mine øyne. Det ble rett og slett for mange kunstneriske friheter, og et alt for "moderne" uttrykk. De som imponerte mest var koristene fra Kor Vest, den vakre sangen reddet stykket helt. Jeg skulle gjerne sett stykket i sin opprinnelige klassiske form, og sett om jeg kjente det igjen.