Fjellturer og ferieturer

onsdag 24. september 2008

Sukker

- en ulv i fåreklær?Av Christian Paaske Er du overvektig, har ofte hodepine, spiseforstyrrelser, dårlige tenner, mister håret, svingende humørtilstander eller bare kviser, er sjansene store for at du har et sukkerproblem. Hvis du regelmessig må ha sukker i en eller annen form, og blir deprimert, føler deg utafor, rastløs og blir matt, når du ikke får det, er du kanskje i sukkerbakrus? De fleste har en skjult avhengighet til sukker, men oppdager det ikke fordi de aldri tom for stoffet. Det er kun en måte å finne ut om du avhengig, og det er å være sukkerfri i en periode på minst tre uker. Er du moden for et slikt eksperiment, og sette din frihet på en prøve, eller vil du fortsatt være slave av vårt mest utbredte vanedannende stoff, sukker? Et rusmiddel?Et stoff som tapper kroppen for viktige mineraler og vitaminer og forbruker mer enn det tilfører, er ikke mat, men en gift. Når stoffet også gir velvære, dulmer følelser, svekker hukommelse og sløver konsentrasjonen, og i tillegg er fysisk vanedannende er det også et rusmiddel.
Få helsetiltak gir større gevinst enn å slutte med sukker. Det hvite raffinerte sukkerets helseskadelige virkning er en av de få ting kostholdsekspertene er enige om. Så punkt en, for sunnere vaner; slutt med sukker.
Bildet av vår kultur er ikke komplett uten å forstå sukkerets sentrale rolle. Kjøtt og sukker er de viktigste ingrediensene i vestlig kosthold som bidrar til vår kulturelle mentalitet og atferd av aggressivitet, individualisme og grådighet. Og med kriger, imperialisme, konkurranse, økonomisk ulikhet, kriminalitet og hemningsløs industriell vekst som noen av følgende. Sukker var kolonitidens viktigste handelsvare, og er et symbol på vår kulturs hensynsløse jakt på nytelse, makt og det søte liv.
Sukker er tilgjengelig over alt hvor det er vestlig sivilisasjon. Og i lange tider var det første møtet med vår kultur, å få sukkervann som nyfødt baby. Legene anså lenge morsmelk som utilstrekkelig næring for nyfødte, og tilførsel av sukkervann var rutinemessig prosedyre ved samtlige norske sykehus. Sukkerkonsentrasjonen i de små kroppene tilsvarte etter dette inntaket at en voksen mann skulle ha drukket 40 liter brus i løpet av tre døgn. Etter at Gro Nylander i en studie fra Ullevål sykehus i 1985 påviste dette, er dette nå en forlatt praksis. Legene har oppdaget at morsmelk er bedre!Selv om vi sjeldent kommer opp på det sukkerforbruket mange hadde som nyfødt, spiser likevel gjennomsnittsnordmannen 40 kilo sukker i året. Halvparten av dette kommer gjennom matvarer som inneholder sukker, som brød, kaker, sjokolade, is, leskedrikker, ketchup, tobakk m.m. Kjært barn har mange navn Sukker er det hvite krystalliserte pulveret vi heller i teen, drysser over grapefrukt eller bruker i syltetøy, kaker og desserter. Hvitt raffinert sukker kommer fra sukkerrør eller sukkerroer og vokser for det meste i tropisk klima. Gjennom en kjemisk raffineringsprosess fjernes 90 prosent av den opprinnelige planten i form av fiber og skall, og kun det "nakne" sukkeret er igjen, som et sterkt konsentrert søtstoff. Sukkerfabrikantene gjør mye for å forkludre forståelsen av sukker. Istedenfor å skrive sukker, på varedeklarasjoner, står det kanskje sucrose, som er den kjemiske betegnelsen på hvitt raffinert rør- eller roesukker, men hvem vet det? Sukkerbetegnelser gis navn etter opprinnelse, som laktose i melk, malttose i korn, frukttose i frukt og glukose som er i blodet. Som en samlebetegnelse kalles sukker også karbohydrater, kullhydrater eller sacharider. Og her er det er tre typer; enkle - doble og sammensatte. Enkle og doble kullhydrater finnes i rørsukker, druesukker, frukt, alkohol, melkesukker. Og sammensatte kullhydrater finnes i korn og grønnsaker og kalles stivelse. Det snille og slemme sukkeretEnkle- og doble kullhydrater er raske sukkertyper som går rett i blodet. Mens sammensatte kullhydrater er langsomme sukkerforbindelser, som først må omgjøres i fordøyelsen til enkelt sukker før kroppen kan gjøre nytte av dem. Enkelt sukker er som svovelet på en fyrstikk, det brenner raskt og eksplosivt og barn lager bomber av det, mens sammensatt sukker er som trepinnen, med atskillig lenger brenseltid.I naturlig form kommer kullhydrater med et helt lag av "medarbeidere" i form av mineraler, vitaminer, proteiner og fiber som hjelper fordøyelsen. Dette kalles naturlige kullhydrater. I hvitt sukker, hvit ris og hvitt mel er dette fjernet og kalles da raffinerte kullhydrater. Brunt sukker, rørsukker, sirup, druesukker og honning inneholder i varierende grad flere mineraler og vitaminer enn hvitt sukker, men er fortsatt sterkt konsentrerte enkle sukkerforbindelser. Forskjellen på dem og raffinert sukker er som mellom en naken mann med slips, og en uten.Kunstig sukker enda farlige.
Sukker er som en lommetyv som stjeler mineraler og vitaminer. Men kunstige søtstoff som sacharin, sorbitol, aspartan og andre, er som gangstere som tapper kroppen for livskraft. De kunstige søtstoffene lever en skjult tilværelse og nevnes kun med liten og uforståelig skrift på varedeklarasjoner. Og fordi de ikke inneholder kalorier tror mange at de er ufarlige, selv om de gir søt smak mange ganger sterkere enn sukker. Narkotiske stoffer inneholder heller ikke kalorier, men har likevel en langt sterkere virkning enn brennevin. Light-leskedrikker uten kalorier, men rikelig med søtstoff har skadevirkninger som er mer alvorlige enn sukker. Men det er vanskelig å oppdage fordi symptomene kan ikke knyttes direkte tilbake til enkelte stoffer. Ut fra en energimessig forståelse, har alt som vi inntar en effekt. Og det er en illusjon å tro at vi får noe gratis, eller at noe som går opp ikke før eller senere kommer ned. Kunstig søtstoff, hasj og narkotika er stoffer tilsynelatende uten bakrus. Men energimessig skjer det over tid en svekkelse som kan føre til en rekke sykdommer og psykiske lidelser som depresjon, kriminalitet og ofte uforståelige selvmord.Sukker-kickFor en demonstrasjon av hvordan sukker virker så observer et barneselskap. Etter at brus, boller og kaker er fortært, når selskapet ofte et klimaks av vill og ukontrollert lek, for senere å avløses av grining og tretthet på vei hjem fra selskapet. Sukker gir oss et "kick" av opplagthet og ekstra energi, men denne energien kommer ikke fra sukkeret, men fra kroppens nødreserver som skal gi ekstra energi i en faresituasjon. Kjemisk er sukker sterkt basisk, for å nøytralisere dette må magesekken utskille ekstra magesyre. Og for å få fart på dette, utskiller binyrene adrenalin, og det oppleves som en energiøkningen. Selv en teskje sukker er nok til å gi en slik syrereaksjon, og. i det lange løp tærer dette på kroppens reserver og forstyrrer hormonbalansen, og gir grunnlag for såvel fysisk som psykisk stress. Blodsukker og insulinEtter et sukkerinntak, stiger også blodsukkernivået umiddelbart og vi føler oss ovenpå. Men det vil ubønnhørlig synke igjen til en bølgedal hvor vi blir trette, irriterte og føler oss nede. Da er tiden inne til et nytt skudd, og svinge adrenalinpisken for å banke blodsukkeret opp igjen. Så en ny stimulans som sjokolade, sukker, honning, kaffe, te eller nikotin gjør som regel jobben, og så er "berg og dalbanen" i gang igjen. Svingende blodsukker gir tilsvarende svingende humørtilstander, fra å være lettere "speedet" og manisk, til å bli mildt deprimert, dårlig humør og uten tiltakslyst. Det tærer på den psykiske likevekten, og på kroppens vitamin- , og mineralbalanse.
Men den mest skadelige effekten av sukker er forstyrrelsene det påfører insulinproduksjonen. Insulin er et hormon som regulerer sukkernivået i blodet, og når det kommer ut av balanse fører det ofte til overproduksjon av insulin. Dette gjør det vanskelig å bli mett, og selv om man spiser godt vil kroppens forlange stadig mer mat. Og overvekt og fedme blir en av flere virkninger. Sukkersyke Sukkersyke ble oppdaget i England i 1674 etter at engelskmennene hadde brukt raffinert sukker i to hundre år. Sukker var kolonitidens viktigste handelsvare og god butikk for det engelske kongehuset. Å påstå at den nye sykdommen som særlig rammet rike og berømte personer var forårsaket av for mye sukker var lite populært. Og når legen som oppdaget sukkersyke også var kongens hofflege var det ingen grunn til å provosere unødvendig. Sykdommen ble derfor kalt diabetes mellitus, og kun på folkemunne het det sukkersyke.Selv i dag sier fortsatt skolemedisinen troskyldig at sukkersyke ikke har noen kjent årsak, og er kronisk og uhelbredelig. Sukkersyke kommer av at bukspyttkjertelen ikke utskiller tilstrekkelig med insulin som trenges for å regulere blodsukkernivået i blodet. Personer med sukkersyke har derfor for høyt sukkerinnhold i blodet og regulerer dette med kunstig inntak av insulin. I 1880 spiste en gjennomsnittsdanske 13 kg raffinert sukker i året. På den tiden døde 1,8 personer av sukkersyke ut av 100 000. I 1911 økte forbruket til 26 kg, og dødeligheten steg til 8 personer pr. 100 000. I 1934 steg forbruket av sukker til 51 kg og dødeligheten av sukkersyke steg til 18,9 pr. 100 000. Undersøkelser også fra andre land gjør at den amerikanske legen Dr. Harris uttalte i 1924 ; "I USA har forekomsten av sukkersyke økt proporsjonalt med forbruket av sukker." I 1923 fikk den canadiske legen Frederick Banting Nobelprisen for oppdagelsen av insulin som et middel til å kontrollere blodsukkeret hos diabetikere. Dette vakte applaus også hos legemiddelfabrikantene som nå fikk tusenvis av nye kunder med livsvarig avhengighet av deres produkter. Men det helt opplagte i at sukkerforbruket er viktigste årsak til sukkersyke er det få som vil høre på, og gir ingen Nobelpris. Sukker og kriminalitet Den amerikanske kriminologen Stephen Schoenthaler begynte i 1980 å studere virkningene av endring av kostvanene i en rekke amerikanske fengsler. Et ³vekk-med-raffinert-sukker program², som involverte over 6000 innsatte viste entydig et markant fall i antallet av interne konflikter, overfall, asosial atferd og selvmordsforsøk. Lignende forsøk er også utført på hyperaktive barn og personer med lærevansker, og hvor kostterapiprogrammer uten sukker har vist positive resultater. I den vestlige verden finnes i dag millioner av fattige som lever i ghettoer og slumområder i de store byene. Tidligere spiste fattige i det minste brød og bønner og enkel mat. Men i dag spiser de fattige mest billig "junk food", sjokolade, boller, brus osv. Dette gjør dem ineffektive og reduserer deres evne til å lære og utvikle seg. De føler seg snytt i flere betydninger, både for materiell velferd, men også for viktige næringsmidler som kroppen trenger. Hvordan slutte? En måte å slutte med hvitt raffinert sukker er å innføre sunnere alternativer. Frukt og sunne desserter, er fortsatt enkelt sukker, men det har ikke den mineral- og vitamintappende effekten som sukker, og er derfor gode alternativer. For mer konsentrert søtning, er ris- eller byggmalt mildere sukkerformer. Høyt sukkerforbruk kommer ofte av uregelmessige matvaner, hvor sjokolade og andre stimulanser erstatter måltider. Så et godt sted å begynne avvenningen, er regelmessige og fornuftige måltider. God gammeldags mat med andre ord, men med en forskjell, uten sukker.

12 grunner til ikke å spise sukker
1) Gir syreoverskudd og berøver kroppen for kalk, jern, fosfor, B-vitaminer og protein. Forårsaker tannsvekkelse, benskjørhet, jernmangel og hemmer tenkeevne.
2) Svekker og forstyrrer fordøyelsen. Skaper syreoverskudd i magen. Svekker bukspyttkjertelen. Overflødiggjør omdanning av stivelse. Dette kan føre til fordøyelsesproblemer, magesår og sukkersyke.
3) Øker kroppens utskillelse av slim. Det skaper belegg på innsiden av tarmveggene og øker slim i øre, nese og hals. Med kjente symptomer som forkjølelse, ørebetennelse, bihuleplager m.m.
4) Gir overskudd av fett. Overflødig sukker lagres i kroppen som "nødreserver" i form av fett. Dette legger seg på inaktive steder som lår, mage, hofter osv. Men gir også belegg på innsiden av blodårer. Det øker kolesteorolnivået og er en viktig årsak til hjerte og karsykdommer. (Skottland har verdens høyeste sukkerforbruk, og også verdens høyeste forekomst av hjerte- og karsykdommer.)
5) Øker insulinnivået, fører til fedme og svekker immunforsvaret.
6) Øker adrenalinutskillelse, svekker binyrene og skaper hormonelle ubalanser. Forårsaker stress og ulikevektige sinnstilstander.
7) Gir svingende blodsukker, med ustabile energitilsander; høyt oppe og lavt nede.
8) Kan føre til hyperaktivitet hos barn. Samt aggressivitet, urealistisk selvoppfatning og kriminell atferd.
9) Kan gi konsentrasjons- og lærevansker.
10) Er fysisk og psykisk vanedannende.
11) Demper følelser og gir en mild beruselse og virkelighetsflukt.
12) Hemmer tenkning og retning i livet.

1 kommentar: