For mye syre

I hverdagslivet får vi fra ulikt hold flere syredannende stoffer i oss.
I likhet med miljøet preges helsetilstanden i vår tid av en rekke sivilisasjonssykdommer, som sprer seg på snikende vis og først etter en stund kommer til syne som et sykdomsbilde. Slik har vi allerede vent oss til håravfall, hudsopp, oppblåst tarm, hemorroider og ulike typer allergier. Vi legger ikke lenger så stor vekt på hvert enkelt av disse fenomenene. Heller ikke fra medisinsk synspunkt er det så lett å få botemidler mot disse symptomene. Men nettopp dette betyr en fare for at kroppen blir varig syk med hudproblemeer, reumatisme, leddgikt eller beinskjørhet. Kroppen klarer nemlig bare for en stund å rette opp de problemene vi har med stoffskiftet.
Hvordan oppstår problemet med for mye syre?
Ernæringen spiller en avgjørende rolle for utviklingen av disse sivilisasjonsplagene. Sivilisasjonsernæringen preges av en overflod av næringsmidler, som vi dessuten i stor grad tar opp i oss i svært uoverveide kombinasjoner. Nytingsmidler som kaffe, alkohol, sigaretter, daglige kjøttmåltider og søtsaker - som vi tidligere brukte sjelden og ved særlige anledninger - er nå en del av hverdagen. Alle disse næringsmidlene omdannes i kroppen vår til syre. Det vi får for mye av, følges opp med at vi får for lite av noe annet, som bevegelse, frisk luft og ettertenksomhet.
En annen viktig faktor er hvordan næringsmidlene blir framstilt. De blir nå for det meste lagd industrielt, inneholder tilsetningsstoffer og har store mangler. Frukt høstes mens den er umoden. På grunn av lavt energi- og livskraftinnhold, fører dette til større belastning enn nytte for kroppen. Langvarig overgjødsling og ekstreme avlsmetoder av grønnsaker fører til mineralfattige næringsmidler. Begrepet levnetsmiddel i betydninga levende mat som gir oss energi er ikke lenger særlig treffende. De viktige næringsstoffene som organismen trenger er ofte ikke lenger i tilstrekkelig grad tilstede i næringen vår. Kort sagt, næringen vår består i for høy grad av kulhydrater og eggehvite og mangel på levende og mineralske stoffer. Mange av våre degenererende sivilisasjonssykdommer er en direkte følge av feilernæring og for mye syre i kroppens stoffskifte. Dette fører til mangel på mineraler og opphoping av slagg i hele organismen.
Miljøbelastninger, medikamenter og følelsesmessige belastningerI tillegg er det hver dag slik at vi påvirkes av miljøbelastninger. Kroppen utsettes for mange slags miljøgifter. På grunn av forskjellige sykdommer tar vi til oss anselige mengder medikamenter. Miljøgifter og medikamenter omdannes til syre og fører nettopp til mineraltap og slaggdanning. Vi må heller ikke glemme de emosjonelle faktorene; stress, sinne, overbelastning, frustrasjon og støy er like syredannende som de næringsmidlene vi tidligere har nevnt.
Gjennom tarmen tar vi opp disse syrene på samme måte som næringsstoffene. Det dannes et surt miljø som gir grunnlag for soppkulturer, som igjen tapper oss for næringsstoffer og livsenergi. Den ødelagte likevekta i tarmmiljøet fører til en utilstrekkelig fordøyelse og til en gjæringsprosess som i sin tur også er syredannende. Syrene angriper også tarmslimhuden. Kroppen reagerer med tynn avføring og diare for å kvitte seg med syrene så raskt som mulig. Dermed går også viktige næringsstoffer tapt. I lengden fører slimet i tarmtottene til at sugeevnen til tarmen svekkes.
I hverdagslivet får vi fra ulikt hold enda flere syredannende stoffer i oss. Kroppen må nøytralisere disse stoffene ved hjelp av basiske næringsmidler og egne mineraler. Også gifter blir vanligvis bundet i fortæring av mineralstoffer og skilt ut så godt det lar seg gjøre.
Nøytraliserte syrer eller bundne gifter som ikke kan skilles ut, lagres i kroppen som slagg i forskjellige vevslag, der de som regel blir værende. Det er først ved å fjerne slagget at dette søppellageret kan løses opp og skilles ut igjen.
Det syreoverskudet de ikke klarer å kvitte seg med, må menn helt fra starten av oppbevare i stoffskiftet. De har ikke noe syrelager slik kvinner har i livmorslimhuden. Den enkleste formen for stoffskifte foregår ved syrenøytralisering i hårbunnen. Her fins det tilstrekkelig med mineraler som kan binde syrene til salt gjennom sin basiske virkning. Mineralageret blir etterhvert tømt og dermed fjernes vekstgrunnlaget for hårsekken. Tynt hår og begynnende skallethet blir resultatet. Direkte håravfall kan ha mange årsaker, men svak eller manglende hårvekst er først og fremst noe som henger sammen med mineraltapet i hårbunnen på grunn av syrenøytralisering. Dersom mineralmengden i hårbunnen blir tømt, står mineralene i tenner, sener og knokler for tur til å fortæres. Til slutt får vi en hår- og tannløs gammel mann med svake knokler og krokbøyd holdning.
Så kan du si: "men bestefaren min, han røykte, drakk kaffe og vin, og enda hadde kan alt håret i behold da han var over åtti". Det kan godt være. Det kommer an på medfødte kroppsegenskaper. Om minerallagrene er godt fylte, og tarmen effektivt tar opp i seg livs- og mineralstoffer, utskillingsprosessen er optimal og bestefaren din har nytt en jevnt god basisk og mineralrik ernæring, så kan kroppen kompensere for syreoverskuddet. Det er altså også et spørsmål om naturlig helsetilstand og graden av syrebelastning som avgjør om overskuddet av syre fører til sjukdomstegn.
Danning av cellulitter som følge av slaggsamling hos kvinner. Blod og lymfer hos kvinner virker som en buffer for syre. I tillegg bruker kvinner livmorslimhuden som et mellomlager for syrene. Ettersom de kan deponere store mengder med syre her, behøver de ikke nøytralisere syreangrepet ved å tære på mineralene. De kan dermed i stor grad holde på minerallagrene sine. Først da kapasiteten til livmorslimhuden blir for svak, danner kvinnene slagg gjennom syrenøytralisering og lagrer dette slagget i tilgjengelige depoter som hofte, seteparti, overarm og lår. Man snakker da om cellulitter eller såkalt appelsinhud. Kvinner er ikke vant til å fordele slagget langsomt og forsiktig i ulike vevslag, slik menn er, som jo hele tida må bekymre seg om slagget.
Da livmorslimhudens evne til å virke som en syrebuffer svekkes mot slutten av fruktbarhetssyklusen, stiger syrebelastninga sterkt i tiden rett før menstruasjonen. De kjente premenstruelle plagene som migrene, overfølsomhet, hodesmerter, og hetetokter er direkte symptomer på akutt syreoverskudd. Gjennom menstruasjonen blir kvinner på samme måte som menn innstilt på et stadig stoffskifte av syrene. Cellulittlagrene vokser.
Sammenfatningsvis kan vi si at årsaken til det stadige syreoverskuddet er for stort inntak av næringsfattige og energisvake næringsmidler. Dette overskuddet av syre fører til slagg som fortærer mineralstoffene. Dette fører igjen til økende grad av ødeleggelser for cellene og organfunksjonene.
Syresykdommer utløses gjennom stadig overdoser av syre i stoffskiftet. De er ofte vanskelige å få øye på og har en langvarig forhistorie. Som regel viser de seg bare ved de plagene som følger med dem. Opphoping av syre fører til smerte. Syresykdommer: - Allergier- Reumatisme- Utslett- Blodsirkulasjonsforstyrrelser- Vevskader- Tannløsning- Tannråte- Åreknuter- Mage- og tarmproblemer- Hjerteinfarkt- Slag- Neurodermitis (har å gjøre med nerver og hud)
Akutte syreangrep viser seg som:
- Halsbrann- Migrene- Muskelkrampe- Leddlidelser- Plutselig hørselsfall
Sure hudutskillinger er reaksjoner til en oversur kropp:
- Hudallergier- Hudkløe- Fotsvette- Tannbelegg
Syrene oppstår i kroppenVed et enkelt eksempel fra hverdagen vil vi vise hvordan levemåten vår påvirker syrer og baser. Vi føler oss slitne og anspente, og vil gjøre noe godt for oss sjøl. I stedet for å roe oss ned og slappe av, tar vi oss en kopp kaffe og en kake, det er jo så sjelden vi unner oss noe! Stoffskiftet fører til at det dannes garvesyre gjennom kaffen og eddiksyre gjennom den søte kaka. Det viktige er at det ikke er det som smaker surt som fører til overdoser av syre, men det som stoffskiftet omdanner til syre i førdøyelsesprosessen.
Følgene av for mye syre. Forskyving av balansen mellom syrer og baser i retning av det sure tvinger kroppen til å reagere med en gang. Særlige stoffskifteprosesser trenger et nøytralt eller basisk miljø. Størstedelen av syrene kan ikke bli utskilt direkte gjenom nyrene, deres kapasitet er ikke stor nok. Utskilling gjennom lymfer og huden går på høygir. I og for seg er svettekjertlene i stand til å kvitte seg med syrene. Det er bare det at huden allerede er mer enn nok opptatt med å fjerne væskeangrepet. Gjennom egne utskillinger dannes surt miljø. Her kan det oppstå sopp. Følsomme hudpartier reagerer med utslett, hudirritasjoner og hudsjukdommer som det ofte ikke er lett å slå fast hvor kommer fra.
I den grad det er mulig blir syrene som ikke skilles ut deponert i forskjellige organer og vev. Dette lar seg bare gjøre for små mengder. Ved svært sterke akutte syreangrep svikter alle forsøk kroppen gjør for å kvitte seg med syrene. Det oppstår direkte etsinger, i verste fall kan celler og vev ødelegges. Det utløses betennelser og varige skader på organfunksjonene er resultatet.
Om det ikke lenger er mulig å holde syrene unna eller å skille dem ut, er kroppen nødt til å nøytralisere syreangrepet. Bare slik kan livsfarlige etsinger av organene unngås. Denne nøytraliseringen av syrene skjer ved at basedannende mineraler blir fortært.
Om mineralstoffer i stoffskiftet ikke fins i stor nok grad, enten fordi de mangler i næringen eller ikke tas opp fordi tarmkapasiteten er for dårlig, må kroppen gå løs på sitt eget mineralstofflager. Disse tømmes etterhvert avhengig av hvor viktige de er for kroppsfunksjonene. Først går det utover hårbunnen, videre fingerneglene, blodkar og lymfer, sener, tenner og til slutt skjelettet. Et stadig mineraltap fører til et økende forfall av kroppen. Kroppen går rett og slett i "oppløsning", og slik føler vi det også.
Om syrene nøytraliseres gjennom mineraler, altså inngår en forbindelse med basene som dannes i mineralene, står vi overfor sure salter. Disse saltene er tungt oppløselige og vanskelige å skille ut. De lagres dessuten i forskjellige vevslag som fettvev og bindevev og i organene. Vi kaller dem også for slagg. Slagget gjør at cellevevet mister strekkevne og hinneegenskaper. Den harde og faste delen til cellene vokser mens funksjonsevnen og fornyingskapasiteten blir borte. Ofte skjer det forsteininger. Ved lagring av slagget bruker kroppen igjen en hierarkisk modell. Vev og organ som ikke er livsnødvendige blir først fylt med slagg. Økende slaggsamlinger er grunnlaget for mange funksjonsforstyrrelser. De er utgangspunkt for kroniske lidelser og sjukdomsbilder som er uttrykk for disse lidelsene. Kroppen går til slutt i oppløsning, den mister stadig mer mineralstoff og blir overfylt av søppelhauger som hoper seg opp etter mange års forfall.