Fjellturer og ferieturer

torsdag 14. august 2025

Toril Moi - I frihetens tegn, en samtalebiografi av Ane Farsethås

Tidligere i sommer leste jeg Toril Mois bok På jakt etter Norge, så denne samtalebiografien, blir årets andre bok som har mye om litteraturprofessor Toril Moi i seg. Boken er ført i pennen av den erfarne journalisten, forfatteren, kritikeren og redaktøren Ane Farsethås. Jeg har ikke lest noe av henne før, men denne fine biografien om Toril Moi har satt henne ettertrykkelig på kartet. 

Forlaget om boken:
Siden brakdebuten med Sexual/Textual Politics i 1985, har Toril Moi vært en av sin tids ledende litteraturteoretikere. I tillegg til å være en internasjonalt anerkjent forsker og en innflytelsesrik forfatter, er hun en populær foredragsholder både i og utenfor Norges grenser og en hyppig bidragsyter i den offentlige debatten. Hun er en godt kjent offentlig skikkelse, som ofte blir intervjuet i norsk presse, men som sjelden er verken privat eller mer personlig enn rollen som kjent akademiker tilsier.

I denne boken danner nettopp hennes eget liv materiale for en utforskning av de filosofiske, politiske og eksistensielle spørsmålene hun har undersøkt gjennom sitt forfatterskap og sin forskning. 


Moi snakker med Ane Farsethås om oppvekst på 1950-tallet, om radikale miljøer i Bergen, Oxford og Paris, om språk og litteratur, om transdebatt og identitetspolitikk, om flørt og filosofi – og om Nietzsches paraply.

Etter en kort innledning, en presentasjon av Toril Moi som fagperson og som menneske, tas vi i fortsettelsen med tilbake til barndom og oppvekst. Mye av det som kommer frem her, har Moi delt med oss i boken Jakten på Norge, så dette ble som et velkomment gjensyn med en følgesvenn fra sommerferien.

Boken har en ryddig fremstilling, hvor vi beveger oss fra oppvekst, til studier i Bergen og de ti årene hun oppholdt seg i Oxford. 1979 - 1989 sammenfaller temmelig nøyaktig med regjeringsårene til Margareth Thatcher, så jeg har ikke vanskelig med å se for meg samfunnet hun kom til. (jeg bodde i London et år på 80-tallet)

I retrospektiv ser hun at dette var en brytningstid, Oxfordcolleger åpner opp for at kvinner og menn kan studere i samme college, og de første kvinnelige foreleserne får innpass i det konservative miljøet. 

Jeg leser om politisk aktivisme, feministiske teorier, hennes forsøk på å reformere pensumlisten og hennes tanker om å være en intellektuell uten å bli høy på pæra. Et utfordrende og stivt arbeidsmiljø, gjorde at hun søkte seg til USA, nærmere bestemt North Carolina. 

Her ble hun nærmest pådyttet en fast stilling som forsker, og det er her hun har bodd siden. Toril Moi er en forsker som også setter stor pris på å undervise. Hun foreleser litteratur, oppjusterer ambisjonsnivået sitt, skriver og publiserer artikler, blant annet finnes det en fin passasje om transkjønn og transekskluderende radikalfeminister i denne boken, som jeg satt stor pris på å lese. 

        Hvorfor må man oppgi kjønn i passet? Er ikke passets funksjon bare å dokumentere at jeg er meg? I stedet for å lage flere kjønn kunne man kanskje vurdere å kvitte seg med hele kjønnskategorien i denne typen papirer? 

        Moi har vært en av de klareste kritikerne av ideen om kjønn som en ren sosial konstruksjon, samtidig som hun som feminist er grunnleggende solidarisk med de transkjønnedes fanesaker.


Filosofi er en naturlig del av helheten, med dette følger definisjoner av begreper som sannhet og frihet. Språk er en naturlig beskjeftigelse for en litteraturprofessor, når jeg leser denne boken skjønner jeg hvor mye man kan legge i betegnelsen "språk", og jeg fryder meg over å utvide horisonten min.

Samtalebiografien I frihetens tegn er lettlest og underholdende, ikke la deg skremme av det som kan virke tørt og akademisk. Boken er jordnær og nedpå, akkurat som hovedpersonen selv. Teksten er spekket med litterære referanser av folkelig karakter, og vi får et lite sniktitt inn i et liv, som til nå har vært alt annet enn kjedelig (sett fra mitt ståsted) 

Jeg anbefaler gjerne samtalebiografien om Toril Moi videre


Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2025
Sider: 368
Kilde: Lånt på biblioteket

1 kommentar:

  1. Virker som en interessant bok. Har lagt merke til denne tidligere, og Toril Moi er en interresant dame. Må se om jeg får plass til den på leseliste mi etterhvert :)

    SvarSlett