Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittstående krimroman i serien hvor journalisten Agnes Tveit er hovedpersonen. Etter å ha besøkt Ekstremsportveko i Fallesjuke og Vossajazz i Tonedød, er vi i Skallebank tilbake på Voss, denne gang en annen årlig begivenhet i bygda, nemlig Smalahovesleppet.
Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.
Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det.
Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?
Forlag: Kagge
Utgitt: 2024
Sider: 315
Kilde: PDF fra forlaget
Som så ofte før hadde jeg ikke sjekket handlingen før jeg startet å lese, så jeg fikk meg et herlig sjokk da jeg kom til haugen av smalahover som skulle svies av.
Agnes sin kjæreste gjennom mange år har pakket legekofferten og tutlet seg tilbake til Oslo. Grunnen var Agnes sin utroskap med VG journalisten Jan Erik Åkervold, som nå stikker av med Ingeborg, Agnes sin eneste venninne på Voss.
Agnes Tveit er et oppkomme av gode idèer når det gjelder å komme først på åstedet til en mulig nyhetssak for avisa Hordaland. Denne gangen er det bare henne og et par tagale bønder som får øye på menneskehodet blant alle sauehodene som skal forberedes, før den store Smalahovefestivalen.
Etter å ha fått et skikkelig scoop på trykk, blir hun så full av seg selv, at hun ser for seg en glitrende fremtid som nyhetsanker på TV Hun drømmer om store mediehus som kniver om henne, på grunn av alle krigstypene hun tryller frem, både lokalt og internasjonalt.
Hun har en god venn i det lokale politiet, Viktor "silen" Vormedal. Som kallenavnet tilsier, han lærer aldri å holde kjeft, og igjen forteller han Agnes detaljer fra etterforskingen som hun lover å holde tett om. He, he... som om hun greier det. Hun er løssluppen med det hun vet, noe som i denne historien gjør at hun føler seg truet, av noen som lusker i skyggene.
Bakgrunnen for ugjerningen avdekkes etter hvert. Her lærer vi den avtroppende ordføreren å kjenne, vi hører om kolleger som er mannssjåvenister og om mobbing i heradsstyresalen. Igjen byr Fuglehaug på artige scener fra det rurale miljøet på Voss, med mye sladder og hvisking i krokene.
Skallebank utpreger seg i forhold til de to andre bøkene, med mer humor, både i scenene og i språket. Jeg småhumret meg gjennom boken og ristet oppgitt på hodet av Agnes flere ganger, som også i denne boken drikker for mye (derav tittelen), men har det nå for travelt til å tenke på mat hele tiden (som i de to andre bøkene). Plottet henger godt sammen og er troverdig, det er Kripos som etterforsker drapet, så det hører vi ikke mye om, men Agnes finner ut litt av hvert hun også.
Når det kommer til spenning så er vel de tiltenkte spenningstoppene litt for åpenbare til at det blir nervepirrende. Som da Agnes tar taxi hjem fra Viktor, og de plukker opp en mann på veien som de kjører hjem først. Da er skrekken min mer knyttet til en taxiregning på 2300 kroner, enn den mystiske bilen som står parkert utenfor huset hennes, når hun kommer hjem.
I likhet med de to andre bøkene i denne serien, så er det ikke over "before the fat lady sings". Ny tematikk som presenteres sent, gir historien en uventet utgang, men det var forfriskende å komme vekk fra sladder og odelsproblematikk.
Jeg ser med stor forventning frem til neste bok, for denne serien, blir bare bedre og bedre ⚄
Henningbokhylle har også blogget om boken ☺
*********
Siden jeg fant de to første bøkene i serien på Storytel, lyttet jeg meg gjennom dem i forkant av at jeg leste Skallebank.
Ein fallskjermhoppar dundrar i bakken framfor hundrevis av sjokkerte tilskodarar under Ekstremsportveko på Voss. Undersøkingar viser at fallskjermen til den omkomne småbarnsmora Veslemøy Liland er tukla med, og drapsalarmen går.
Tidlegare VG-reporter, no heimflytta lokalavisjournalist Agnes Tveit vaknar opp frå ein yrkesmessig dvale då ho begynner å leite i si eiga ungdomstid etter svar.
Snart oppdagar ho at den vakre vestlandsbygda skjuler mange mørke hemmelegheiter.
I denne første boken om Agnes Tveit er der Ekstremsportveko på Voss som får oppmerksomhet. Jeg likte godt måten boken er skrevet på, jeg følte litt moderlig omsorg for hovedpersonen, og frydet meg over den behagelige stemmen til Siren Jørgensen som leser. Jeg gikk rett over til neste bok i serien da jeg var ferdig.
Etterforskinga rykker idylliske Voss ut av påskefreden, og den eigenrådige journalisten Agnes Tveit hamnar midt oppi eit livsfarleg drapsmysterium.
Saksofonisten Marta Tverberg fell død om berre minuttar etter at ho har halde ei flammande tale med kritikk av både jazzmiljø og festival. Seks hundre tilskodarar i salen er vitne til dramaet – blant dei mange som har hemmelegheiter den omdiskuterte divaen ikkje lenger kan røpe.
I denne boken driver ikke Agnes Tveit oppsøkende virksomhet som journalist. Hun skriver bok, og som i den forrige boken hvor Ekstremsportveko vil ha seg frabedt kritikk, så er det nå Vossajazz som har den samme holdningen. Heldigvis har historien mange innfallsvinkler, og hvem som står bak hvilke hendelser, holders skjult helt til det siste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar