En fransk familie - ny roman fra Sandra Lillebø

Etter to diktsamlinger og romanen Tingenes tilstand kommer Sandra Lillebø i høst ut med ny roman. Forfatteren har studert og bodd mange år i Frankrike, og noe sier meg at hun har hentet inspirasjon fra eget liv, uten at dette føles som virkelighetslitteratur. Jeg har sett henne i samtale flere ganger her i Bergen, og gleder meg til neste uke, når hun og Pedro Carmona-Alvarez skal diskutere hverandres bøker.

Forlaget om handlingen:
Marianne reiser til Paris for å studere. Der møter hun Yoann, som hun forelsker seg i, og de flytter sammen i den kommunale boligen han har vokst opp i utenfor byen. Marianne blir gravid, og kort tid etter forsvinner Yoann ut av livet hennes.
Samtidig bryter voldsomme opptøyer ut. Det settes fyr på biler og garasjeanlegg, og politistasjoner, skoler og bakerier lyser opp i flammer.

En fransk familie er en roman om kryssende livslinjer og tapte forbindelser, om alenehet og underkastelse, avmakt og vold.

Forlag: Oktober
Utgitt: 2023
Sider: 187
Kilde: PDF fra forlaget

Det gjør vont å lese om denne ulykkelige kvinnen, som har så dårlig selvbilde. Når hun får sine egne tanker om seg selv bekreftet av mannen hun har forelsket seg i, kan det ikke gå annet enn galt. 

Alenemoren Marianne er hovedpersonen i denne romanen, egentlig den eneste personen i romanen, i alle fall den eneste som har en stemme ut til leseren. I tillegg hører vi en jeg-stemme, som kan tolkes som forfatteren selv, om en vrir og vrenger litt på det. 

I tillegg til å bli kjent med en usikker og ensom alenemor, hører vi om volden som utspiller seg i det franske samfunnet. Noen fine tanker om ubehaget av å være kritthvit i en menneskemengde, får vi også. I hovedsak avdekkes norske Mariannes livsreise som "flyktning" fra Norge, til Paris hvor hun prøvde å finne fotfeste og et fellesskap i den franske kulturen.

Jeg ville ikke klart det uten heltemotet. Det sies at det i snitt går over et tiår fra en kvinne kommer seg ut av et voldelig forhold, til hun forstår hva hun har blitt utsatt for. Jeg kan ikke si at jeg virkelig forstår hva som skjedde, helt ennå, heller, eller om man kan kalle det vold, men jeg vet at det motsatte i hvert fall ikke er sant. Kjærlighet var det ikke, og det var heller ikke fred.

Tematikken her handler om underkastelse og tilpassing, mens spørsmålet som preger etterdønningene etter lest bok er: hva betyr det å leve? 

Romanen er kort, men leseren får litt å bryne seg på, gjennom en forfriskende fortellerstil. Måten hun på samme tid skildrer den harde volden i samfunnet og det som skjer i forholdet som Marianne er i, er genialt utført. Her er det kloke refleksjoner og kjappe vendinger i skjønn forening, ikke gå glipp av denne ⚄