Sykling i Irland - sommeren 2023

Alle gode ting er tre! Vi har allerede syklet i Hellas og England, og i år var det Irland som sto for tur. I løpet av 6 dager på sykkelen, bevegde vi oss en rundtur ut fra Ennis og tilbake igjen. Som tidligere år ble overnatting, sykler og bagasjetransport organisert av noen som driver med dette. Reisefølget var fulltallig da vi ankom Ennis, fire av oss med tog fra Dublin, etter å ha tilbrakt en kveld der. For meg var dette første møte med en by, som jeg har vært veldig nysgjerrig på, spesielt etter jeg leste James Joyce sin klassiker Ulysses, som utspiller seg her.

Ølbryggeriet som dominerer hovedstaden i Irland

Etter å ha kost oss i den nydelige bykjernen i Ennis, med deilig middag på Town Hall Bistro, overnattet vi på The Temple Gate Hotel før vi lørdag morgen tråkket i gang. 

Vi syklet 53 km til Doolin, en strekning som bød på 654 høydemeter. Med GPS og kart på klokkene var det ikke vanskelig å finne frem. Det var mye å se på underveis, og siden ruten bød på få klatreetapper, så nøt vi utsikten. 

Som bildet under viser, på den tredje sykkelturen vår, fikk vi vår første punktering, men med dyktige mekanikere og lappesaker, så fixet vi biffen.
Bildet under viser også kvaliteten på mye av veinettet, og ikke minst trafikken (eller mangelen på trafikk). Skal en sammenligne: i England var det mer bakker, mens i Hellas var det myyye varmere, så Irland er et godt alternativ om du vil ha levelig temperatur og unngå bakker.

Vel fremme på Hollow Cottage Creamery Cross litt utenfor Doolin fikk vi turens mest originale overnatting i nærmere øyesyn. Her skulle vi bo i to netter i en "hytte", noe som medførte at vi fikk en hviledag i Doolin. Det var vanskelig å booke både overnatting og restauranter på dette populære stedet, og på McDermotts Pub, som vi hadde sett oss ut gikk det ikke. De lovet i svarmailen vi fikk på forhånd, at det var bare til å komme, bord skulle vi nok få, og det fikk vi. Pubmat har virkelig forbedret seg siden jeg bodde i London på 80-tallet, så ikke kvie deg for å velge pubmat til middag.

Halve dette huset var "hytten" vi fikk til rådighet

Fargerike hus er vanlig i Irland, her Doolin

Søndag i Doolin: Aran øyene på vest kysten av Irland, sies å være landets mest fascinerende reisemål. Etter å ha latt oss begeistre av storfilmen The Banshees of Inisherin på kino, måtte vi bare benytte anledningen som bød seg da vi var så nær. 

Inisheer er den minste av de tre øyene, med bare 250 fastboende, et unikt landskap med et par typiske turistattraksjoner. 

Båtbilletter ble booket på forhånd, og det var bra, for overfartene til øya var utsolgt. Vi var altså ikke de eneste som skulle på tur denne dagen, men nesten de eneste som gikk til fots ut til vraket av MV Plassy og videre til fyret. 

Landskapet var overraskende unikt, med sine kilometervis med løsmur, som ikke er for å markere grensen mellom gårdene, men for å holde på jorden. I havneområdet var det livlig, mange som kom på svipptur med båten, sånn som oss, holdt seg tydeligvis her. Veien ut til båten og fyret er lett å finne og lett å følge, en holdes på plass av nevnte murer.

MV Plassy bygget i 1940, gikk på grunn på Inisheer i 1960

Da vi kom tilbake med båten, syklet jeg opp til hytten, mens de fem andre tok turen til Cliffs of Moher som vi styrte rett mot, da vi returnerte med båten fra Inisheer. 

På kvelden spiste vi på The Ivy Cottage, hvor vi fikk oppleve levende irsk musikk og spise deilig mat i en fullstappet pub, ikke bare av turister men også litt lokale.

Mandag morgen var det avreise fra Doolin til det lille stedet Ballyvaughan. På planen sto det en lang omvei inn i landet, men jeg var hekta på kystlinjen, og valgte å følge denne, mens de andre fem tok den lange "omveien". Vi møttes på avtalt sted, og sammen syklet vi inn til Ballyvaughan.

Naturlig vannkilde med krystallklart kaldt vann

Nær landsbyen Fanore fantes det spennende klipper

På Ballyvaughan Lodge skulle vi overnatte to netter, så her fikk vi oss også en hviledag. Vi ble godt tatt i mot av Pauline og Gerry som driver dette stedet, med smil og latter serverte de oss den beste frokosten på hele ferien. 

Stedet er veldig lite, med tre restauranter og like mange puber, og hadde vi ikke reservert bord kunne vi gått sulten til sengs. Middag første kvelden spiste vi deilig middag på Hyland’s Burren Restaurant.

Tirsdag ble hviledag i Ballyvaughan, jeg tok meg av hvilingen mens de fem andre gikk en fin tur, som de lokale frarådet på grunn av flom, noe de fikk merke mot slutten av turen. 

Litt før kl. 14 var gjengen samlet, utsovet og nydusjet tråkket vi i vei til Burren Destillery hvor vi hadde booket en omvisning. En hyggelig gammel mann, tok oss gjennom Irlands historie, som etter hvert munnet ut i historien til destilleriet Burren.

I fortsettelsen av rundturen lærte vi masse om prosessen som ender i irsk whiskey av ypperste klasse. Dette var absolutt ikke en tradisjonell turistattraksjon, destilleriet så ikke ut til å være vant med å ta i mot grupper av nysgjerrige. Etter en runde med smaking av forskjellige årganger av den runde fine drikken, var det tid for middag på den italienske restauranten Larco.

Onsdag var det opp på sykkelen igjen, med nesen mot Kinvara. Denne dagen valgte vi også forskjellige ruter, fire av oss syklet inn i landet, og besøkte Burren Parfumery. Frode og jeg syklet langs kysten, med en liten avstikker opp en avsidesliggende dal for å besøke Irlands eneste sjokoladefabrikk som lager sjokolade av irsk melk. Vi stoppet også ved Corcomroe Abbey, et cistercienser kloster fra 1194, som ga oss en fredelig pustepause før siste innspurt mot Kinvara, som var neste overnatting. 

De siste 14 kilometerne molsyklet vi, for himmelen hadde åpnet alle sine sluser, så da vi møtte de andre noen hundre meter fra gjestehuset, var vi alle like våte.

Vi syklet via New Quay - veldig fredelig og idyllisk

Corcomroe Abbey

Tenk sjokoladefabrikk midt i all ødemarken

Viser bilde av veiene i denne delen av Irland. Som du ser, ingen veiskulder, og den meterhøye "hekken" en sykler inntil er av bjørnebærbusker og brennesler. På de mindre trafikkerte veiene er asfalten lappet og hullet, så en må følge godt med, men på de litt større veiene var det ny asfalt. Det er ikke mye trafikk, så det går helt greit å sykle, men litt konsentrasjon påkreves.

Bjørnebærstikkebusker & brennesler

Kjekt med Strava da kan vi se nøyaktig hvor vi har syklet

Vi bodde på Kinvara Guesthouse, et enkelt vandrerhjem med fine rom, deilig seng, god dusj og smakfull frokost. Middagen spiste vi på Fox`s of Kinvara, vi fikk oss en liten kveldstur i landsbyen, men det regnet sånn at det var tryggest å krype til køys.

Torsdag avsluttet vi runden med siste etappe som gikk fra Kinvara og tilbake til Ennis og Temple Gate Hotel for en siste natt her. Vi startet sammen, men da jeg så et skilt som lokket med 23 km til Ennis, så forlot jeg de andre, som skulle ta en mye lengre runde, for nå verket jeg i knær og halebein og hadde ikke følelse igjen i venstre hånd, så løpet var kjørt for min sykkelkariere.

Etter å ha levert fra oss syklene og tatt en velfortjent dusj, spiste vi middag på Brogan’s Bar and Restaurant, igjen en kulinarisk opplevelse i hyggelig selskap.

Galway

Fredag morgen tok vi tog fra Ennis til Galway, og fikk oss en fin rundtur i Irlands nest største by. Det var en folksom dag vi valgte å besøke stedet, men vi fikk sett den fine katedralen i byen, og utforsket kriker og kroker. Etter å ha spist middag på den italienske restauranten Venezia fikk vi oss en god natts søvn på Swuite Galway.

Katedralen i Galway

Lørdag toget vi videre fra Galway til Dublin hvor vi sjekket inn på Easy Hotel Dublin City Center. Dette er det minste hotellrommet jeg noen sinne har bodd på, vi kunne ikke åpne koffertene våre andre steder enn i sengen. Prisene i Dublin var skyhøye denne helgen, så vi tok til takke, men neste gang blir det The Hendrick, som vi bodde på i begynnelsen av ferien. 

Etter å ha slukket tørsten på Dublins eldste pub The Brazen Head fra 1198, oppsporte vi statuen av Molly Malone. Vi spiste middag på asian fusion restauranten Red Torch Ginger Dublin 2, veldig god mat, men støynivået i underetasjen der vi satt viste mellom 80-90 på desibelmåleren på mobilen.

Dublin er en fin by, men veldig folksom. Det er mye busser og biler overalt, og siden de fremdeles går på diesel eller bensin, så merkes det godt i gatene. Fortauene langs elven Liffey som byen har vokst opp rundt er kjempesmale, men det er lite vann i elven, så det er egentlig ikke noe pent skue. Blomsterprydede pub`er pynter opp over alt, og er du som meg at du liker å se tegn på autentisk liv, så finnes det mange detaljer å henge blikket sitt på.

Språk er spennende, under ringene får en høre dikt opplest på irsk

Her løftes irske samtidsforfattere frem, jeg hadde lest en del av dem :)

Som nevnt tidligere, kroppen min streiket på denne turen, så da gjengen skulle tilbringe siste dag før flyet gikk hjem til Bergen på tur i Howt, en togtur utenfor Dublin, ble jeg igjen i byen. Easy Hotel kastet oss ut kl. 10, så jeg satt meg på en sightseeingbuss. Første stopp var ved Museum of Literature. Et kjempefint museum, med spennende utstillinger - dette anbefales! 

Jeg har lest James Joyce sin Ulysses som utspiller seg i Dublin, time for time på dagen 16 juni 1904. Hadde forventet å se spor etter ham, men det gjorde jeg ikke. Oscar Wilde derimot, han dukket opp flere steder. (se typen! sånn ble han fremstilt flere steder) På litteraturmuseet fikk derimot James Joyce størst plass, noe jeg ble litt overrasket over, siden jeg lærte at han knapt bodde i Irland som voksen.

Bussen tok meg til Irish Museum of Modern Art og til Nasjonalmuseet deres som har undertittel "decorative arts". Jeg som var på jakt etter moderne kunst fant ikke det noen steder, disse to museene var noen mastodonter av noen bygg, men innholdet var, tja... ingenting.

Som alltid når reiselederen vår bestiller transfer så er bilen på pletten som avtalt. Vi kom oss til flyplassen, men kun 4 av 6 kom med flyet. Widerøe altså... Våre to venner brukte to døgn på å komme seg hjem, ingen god avslutning på en ellers fin ferie.

Vi booket tur gjennom Tripsite, gjør du det er du sikret en godt planlagt tur og sykkelutstyr som holder mål ☺

Takk for kjempefin ferie beste gjengen!!