Gleden ved å bli eldre er at kjente og kjære forfattere gjennom mange år, også blir det. Med det følger det heldigvis historier fra et nytt perspektiv, og nå er det Atwood sin tur, i år får vi femten helt nye historier, i en samling som på originalspråket heter Old babes in the wood. I likhet med Astrid Terese på bloggen Betraktninger, har jeg også en smakebit fra denne boken i dag. Har du lest den?
I årets utgivelse gir Atwood oss en gruppe gamle akademikervenninner som drikker drinker på formiddagen og krangler om hvem som faktisk lå med hvem for seksti år siden, en historie om seksualitet og forplantning i forlengelsen av Gilead-universet, og en datter som lurer på om moren er en heks.
Her er også elskede katter, en forvirret snegle, Martha Gellhorn, George Orwell, filosof-matematiker-astronom Hypatia av Alexandria og et romvesen som har fått jobben med å gjenfortelle menneskenes eventyr. I hjertet av samlingen, fortellingen om et ektepar som reiser langt og bredt sammen, om øyeblikkene, de små og store, som til sammen utgjør et langt liv i kjærlighet - og om det som kommer etterpå.
Denne samlingen av historier er delt i tre, og i den første delen blir vi kjent med Tig og Nell, to karakterer som også avslutter boken. Novellene er stort sett lett og lekende, og mange av dem er fylt med Atwoods helt særegne humor, som for eksempel den hileriske samtalen med George Orwell.
En blodig gulrot og gleden man kan føle av sin egen lettsindighet starter showet, ja for det er liten lesefest dette her. Vi titter litt på vennskapet mellom to gamle gubber, og undrer oss litt over en katts død.
Novellene beveger seg med den første kvinnelige matematikeren Hypatia langt tilbake i historien, og flere ganger passerer vi vår tid, for å ta en titt på hvordan vi lever nå, gjennom øynene til vesener som kommer etter oss, lenge etter.
I den siste delen er Tig død. Her fabulerer Nell om språk og tid, når hun leser hans fars beretninger fra sitt liv. Disse beretningene tar oss med tilbake til krigen, noe som gir den ellers muntre novellesamlingen, et heller alvorlig preg.
Denne gangen skal hun ikke smugkikke på slutten, denne gangen skal hun la seg overliste. Hun kan tillate seg å lese sakte, hun trenger ikke skynde seg gjennom den, hun har plass nok i livet til det nå. Nå som Tig.
Det er portaler i tidrommet, de åpner og lukker seg som små froskegap. Ting blir borte i dem, forsvinner simpelthen, men så kan de uten videre dukke opp igjen. Ting og folk: De er her, så er de vekk, og så kanskje her igjen. Umulig å forutsi.
Jeg likte spesielt godt novellen hvor en snegle inntar en kvinnekropp. Det høres sært og temmelig umulig ut, men leser en litt mellom Atwoods linjer, så finner en en del søte karameller å suge på.
Siden store deler av historiene er fantasirike og morsomme, kom de litt mørkere fortellingene litt brått på, men alt i alt likte jeg Ryper i solnedgang veldig godt.
Atwood har jag inte läst något av än, noveller vore bra att börja med.
SvarSlettGod idè, begynn med denne, du må ikke gå glipp av Margaret Atwood :)
SlettDenne har jeg på Kindle. Gleder meg til å lese, men dessverre blir de på Kindle liggende lenger på vent enn en papirbok.
SvarSlettDet er bare en vanesak Anita, Kindelen og jeg har blitt gode busser, derfor kan jeg ta 7 bøker med i håndbagasjen :)
SlettJeg sliter med tørre øyne, og greier ikke lese lenge på skjerm. Det er problemet, ikke vanen..
SlettDenne har jeg fått i papir og planen er å lese den i løpet av sommeren. Spent siden jeg ikke likte den forrige novellesamlingen hennes så veldig godt.
SvarSlettDa er jeg veldig spent på hva du synes, for jeg likte den forrige bedre enn denne, hvis jeg husker rett. Vil ikke gå i dybden, best å lese uten andres tanker i hodet :)
SlettJag har läst två böcker av Atwood men vill gärna läsa fler!
SvarSlett