Er du i humør for en humoristisk og lun roman, da er Roar Ræstads nyeste utgivelse noe for deg. For temmelig nøyaktig et år siden leste jeg de fire bøkene Ræstad har skrevet fra Norge og Trøndelag under 2. verdenskrig. Bøkene imponerte meg med sin medrivende fortellerstil og all innsikten jeg fikk i detaljer om krigen i Norge. Glasgow kiss er noe helt annet, men absolutt verdt å få med seg.
Bjørnar, Leif Ketil og Torleif er på guttetur i Skottland. De skal feire Torleifs femtiårsdag. Men så segner Torleif om og havner i koma med et massivt hjerteinfarkt. Igjen står sjømannen Leif Ketil og organisasjonspsykologen Bjørnar. Sammen skal de både ivareta Torleif i koma – og ikke minst så må de tilbringe dagene sammen.
Glasgow kiss er som en slags omvendt klassereise som tar for seg det å ha respekt og åpenhet for ulike «klassekulturer» og kommunikasjonsformer. Ræstad retter fokus mot det å møte sine egne fordommer, spesielt når man blir satt i en situasjon med noen som har helt andre referanser enn deg selv. Og han skildrer situasjonene med stort vidd og et humoristisk skråblikk.
Glasgow kiss er en skikkelig "mannebok". For et ord, men det poppet stadig vekk opp i mitt hode, da jeg leste romanen. Nå i 2023 er det jo helt avleggs å fokusere på kjønn, selv denne bestemoren har fått gjort noen justeringer i hjernen på dette.
Nok om det, i Ræstads historie møter vi et par femti år gamle mannfolk, som seg hør og bør er glad i øl og fotball. Problemet er at kammeratene til jubilanten som tidlig i romanen havner på sykehus, egentlig ikke kjenner hverandre så godt. Bjørnar er organisasjonspsykolog og Leif Kjetil er styrmann, noe som hinter om at de er veldig forskjellig.
Her møter den (ikke bare litt) arrogante akademikeren, en litt sleivkjefta sjømann, som er gift med en asiat. Det betyr selvfølgelig ingenting, men i Bjørnar bor det noen fordommer han ikke har gjort kål på. Det er ikke enkelt for disse to, de bekymrer seg for kammeraten som er i koma, mens de utfordres av å skulle forholde seg til hverandre.
Roar Ræstad bruker et lett språk som flyter godt, med mange gode poenger i dialogene mellom mannfolka. Han har gode skildringer av mennenes tanker om hverandre, og refleksjonene de gjør seg når de innimellom svelger noen kameler, til fordel for det gryende vennskapet mellom dem.
Har du lyst å ha en lettlest og ikke minst humoristisk bok med deg på stranden i sommer, en som passer for hele reisefølget (så den kan gå på omgang) så er Glasgow kiss absolutt å anbefale ☺
Takk for lenke. Enig at denne passer til begge kjønn. Roar kan godt skriver mer feelgood og krim. Mye feelgood jeg styrer unna. En flott omtale Trine. Linker din inn i min.
SvarSlettDette leser jeg gjerne mer av, selv om jeg også styrer unna feelgood. Takk for lenke og riktig god helg Henning!
SlettBra omtale! Jeg tenkte også mannebok/guttebok, hehe, men som deg tenkte jeg også at jeg vil ikke sette den i bås, like lite som man i dag sier "dameroman" (kun i hermetegn), selv om det kanskje er det vi tenker.. Men vi kvinner leser jo alt, og denne er fornøyelig okkesom:)
SvarSlettTakk for lenke og god helg Tine:)