De ukrainske notatbøkene av tegneserieskaperen Igort

Med krigen i Ukraina har det dukket opp mange bøker, som handler om dette landet. Det var ikke det som fanget min interesse for De ukrainske notatbøkene, men det faktum at dette er en tegnet reportasje. Jeg har tidligere med hell lest tegnede versjoner av romaner og sakprosa, og var nå klar for noe nytt. Boken tar for seg grunnlaget for konflikten i Ukraina, og landets ukjente fortid, men handler ikke om krigen som foregår nå. Ikke gå glipp av denne!

Forlaget om boken:
I De ukrainske notatbøkene samler den italienske tegneserieskaperen Igort minner fra dramatiske perioder i Ukrainas historie under Sovjetunionen, minner om terror, forfølgelse og gulag. 

Her fortelles blant annet historiene til to kvinner som overlevde Holodomor. Holodomor var en planmessig utført utsulting av det ukrainske folket i 1932–33, en grusomhet i fredstid under Stalins styre, som kan ha kostet opptil sju millioner mennesker livet. 

Fortalt gjennom intervjuer med mennesker som levde gjennom denne tidsperioden, tegner Igort et opprivende bilde av sult og grusomhet under sovjetisk styre. 

Boken levendegjør de kollektive erfaringene til tusener av usynlige protagonister, og den hjelper oss å forstå situasjonen i et land der en urovekkende nåtid har erstattet den stalinistiske arven. Uunngåelig ender boka opp med å søke svar på spørsmålet vi fortsatt stiller oss: Tretti år etter sovjetmurens fall, er det store sovjetiske eposet av enorme felles forhåpninger og umåtelige tragedier fortsatt et uavsluttet kapittel? 

Tjue år etter murens fall befinner Igort seg i Ukraina. Han prater med folk, lytter til deres historier, og noterer. Damen på forsiden av boken heter Serafima Andrejevna, hun var åtti år da Igort møtte henne. Historien hennes starter i den lille landsbyen Usjiska Zjytomyrskaja i 1928. Da Serafima var fem år startet hungersnøden, og det er denne som er protagonisten i tidsvitnenes historier.

Dette er ikke en oppramsing av likelydene historier, Igort tar oss med til hendelser ti år tidligere, når Josef Stalin i sitt ambisiøse industrialiseringsprosjekt fremprovoserte en hungersnød, for å straffe de ukrainske kulakkene. Disse menneskene var småbønder som eide sin egen lille jordlapp, og som nektet å gå med på kollektiviseringen av landet.  

Mannen på forsiden av boken heter Nikolaj Vasilievitsj. Hans historie starter i 1926, og skildrer en oppvekst i fattigdom og armod. Vi følger ham helt frem til 2008 da Igor gjør opptakene som utgjør denne historien. Det er hjerteskjærende lesning, blandingen av tekst, dialog og utrolig fine illustrasjoner, gjorde dette til en heftig lesestund.

Jeg leste disse tallene høyt noen ganger for meg selv, før omfanget av ugjerningene gjort mot disse menneskene og samfunnet deres virkelig sank inn:

        1928:     5.600.000 småbønder i Ukraina

        1934:    149.000 småbønder igjen

Menneskene forsvant nok ikke, men ble satt i en situasjon hvor de ikke kunne ta vare på seg selv, og var prisgitt staten. Boken tar oss også med til Tsjernobyl, og gir lettfattelig kunnskap om den politikken som ble ført gjennom tidsepoken denne journalen tar for seg.

Jeg noterer meg at Norge ikke var med på listen over land som anerkjente Holodomor (hungersnøden) som en forbrytelse mot menneskeheten....

Igort er en fremdragende kunstner, hans strek gjør sterkt inntrykk på meg. Vekslingen mellom å dokumentere, altså være tydelig i sitt budskap, og overlate tolkningen til leseren gjør denne boken unik i mine øyne. Om du er opptatt av strukturer i samfunnet, eller om det er kunsten som interesserer deg, så er dette en glimrende mulighet til å motta sanseinntrykk både for hode og hjerte - boken anbefales på det varmeste!

De ukrainske notatbøkene er den første av flere bøker i en serie dedikert til landene i det tidligere USSR. Igort (Igor Tuveri) tilbrakte nesten to år i Ukraina, Russland og Sibir rundt 15 år etter murens fall for å samle inn vitnesbyrd fra sovjettiden. Med fokus på formidling har den italienske forfatteren 13 grafiske utgivelser bak seg, De ukrainske notatbøkene er den første som er utgitt på norsk, håper det kommer flere, for dette var fin lesning.

Beklager litt dårlig gjengivelse av bilder fra boken, vet ikke hva som skjedde denne gangen, men vil påpeke at bildene har god kvalitet i boken.

Forlag: Pax

Utgitt: 2010/på norsk 2022

Sider: 176

Kilde: Leseeksemplar