Dette er den syvende boken hvor Gunnar Barbarotti er hovedpersonen. Jeg har lest alle bøkene med denne koselige politietterforskeren, og flere til av forfatteren. Barbarotti er i støtet også i denne historien, som er like stemningsfull og morsom som resten av serien.
Herr Franzén, jeg har nettopp lest en bok der De beskriver et perfekt drap. Og vet De hva, jeg fikk nesten en følelse av at De har utført det. Er det en riktig antagelse?
Slik begynner forfatter John Leander Franzéns verste mareritt. Han er invitert til bokkveld på et bibliotek på et lite sted i Midt-Sverige, da en kvinne reiser seg og stiller nettopp dette spørsmålet. Etter nok et bibliotekbesøk, i Kymlinge, forsvinner forfatteren sporløst. Et par dager i forveien har han sendt et uferdig manus til forleggeren sin i Stockholm, En litterats siste dager og død.
Ettersom forsvinningen skjer i Kymlinge, er det Gunnar Barbarotti som får i oppdrag å samarbeide med Stockholmspolitiet om å oppklare saken.
Selv etter 38 utgivelser gjennom sin 35 år lange karriere som forfatter, greier Håkan Nesser å fornye seg. I mesteparten av denne historien så famler Barbarotti i blinde, for å finne ut hva som har skjedd med de forsvunnede forfatterne.
Heldigvis kommer mangeårig kollega, og nå samboer gjennom sju år, Eva Backman seg hjem fra Australia hvor hun har besøkt sin sønn, så hun kan gi den aldrende etterforskeren en å sparre med.
Handlingen utspiller seg over ni måneder midt i beste koronatiden, og finner sted i den fiktive byen Kymlinge og i Stockholm. Ikke la deg avskrekke av starten hvor vi blir kjent med en bok i boken, noe som kan forvirre. Bildet klarner snart, du vil få full kontroll over persongalleriet, og de bakenforliggende historiene, som plottet er flettet sammen av.
Når kollega Lindhagen greier å overbevise Backman og Barbarotti til å etterforske smalt, i stedet for bredt, er de litt skeptisk til hans nye idè, men legger om kursen:
Dette resonnementet henger faktisk ganske godt sammen, men jeg synes likevel at vi skal være litt diskrè. Det skader ikke å gi inntrykk av at vi etterforsker bredt som bare fanken.
Hundre og åtti grader, sa Lindhagen og smilte fornøyd. Jeg bøyer meg for mine kollegers samlede visdom. Da er det bare å lete seg frem til denne hendelsen. Så jævla vanskelig behøver det vel ikke være?
Barbarotti la merke til at det var noen i rommet som sukket, og innså nesten umiddelbart at det var ham selv.
Boken nærmet seg slutten, og ikke kul om jeg greide å finne ut løsningen på mysteriet. Heldigvis engasjerte boken nok til at jeg virkelig ville vite det, for med krim så er det tross alt ikke nok med godt språk og mye humor. Det jeg prøver å si, er at det egentlig ikke er spennende, ikke i det hele tatt, dette er en skikkelig kosekrim, men akk så kjekt det var å lese.
Sjakk under vulkanen fikk meg til å smile og le gjennom hele lesningen. Dialogene hvor Gunnar Barbarotti deler sine tankesprang, med Vårherre eller kollegene sine, er treffende og reflekterte, og ordvekslingen mellom ham og kjæresten er helt uimotståelig.
Sjakkbok og mysterier, ja det har vi jo med Magnus Karlsen om dagen også, et lite appropo til tematikken i boka, selv om det der ikke handler om drap, men om noe annet?. he, he :)
SvarSlettArtig sammenligning Ingun, bare for å ha nevnt det så handler ikke denne boken om sjakk i det hele tatt :)
SlettSkjønner det men, "Sjakk under vulkanen" var den utløsende faktoren for mitt svar, :)
SvarSlettJeg skjønte egentlig det, men ville bare klargjøre det, i tilfelle en tilfeldig leser av bloggen leser denne nettopp fordi den handler om sjakk. Hodene våre er full av historier, og assosiasjoner er noe vi lever med :)
Slett