Mitt bidrag til Anitas diktlesesirkel i mars er fra en dikter fra Bergen (som i januar). Gjennom hele sitt litterære virke har Georg Johannesen vært en kritisk motrøst; hans kultur- og samfunnskritikk har omfattet alt fra politikk og det norske sosialdemokratiet til den bjørnsonske skrivemåte og kultureliten i Oslo. Han ble offentlig lagt merke til for første gang i 1954, som initiativtaker til en underskriftskampanje mot tildelingen av Nobels fredspris til Albert Schweitzer. Han er utdannet litteraturhistoriker og har markert seg som en original litteraturforsker med særlig interesse for lyrikk og folkediktning. Men først og fremst er han lyriker, essayist og romanforfatter. (ref.)
Gjennom diktene til Georg Johannesen er det lett å se at han var en samfunnskritiker, han brukte stemmen sin til å nå ut til folk. Et dikt er til minne om oppstanden i Warszawas ghetto våren 1943, diktet Anna hyller en ukjent jødinne, og Liten lovsang er tilegnet Gunvor Hofmo.
Jeg likte godt diktet Fjellsang nr. 52 og ikke minst Kristen prolog til det tyvende århundre fra skuespillet Kassandra som kom ut i 1967.
Georg Johannesen arbeidet i mange år ved Universitetet i Bergen og ble den første norske professor i retorikk. Han var festspilldikter i 1995, da hadde han gitt ut seks av totalt syv diktsamlinger. Den allsidige dikteren har også gitt ut mye sakprosa, om retorikk selvfølgelig, men også tekster som Den norske tenkemåten, Litteraturens norske nullpunkt og Moralske tekster, for å nevne noen.
Rampegutten (etter Blake)
Jeg fryser bestandig i domkirken, mor -
Men i kneipen på hjørnet fins lys på hvert bord
og øl i hvert krus. Dessuten, hvis vi
kom til himmelen, hva ville englene si?
Men hvis de på kirken slo opp en plakat
om at her var det ovner og øl og mat,
da skulle vi sitte, tilfreds til vår død,
i det som de kaller dens moderskjød.
Presten kan preike og skåle og ta
en sang om at nå hadde alle det bra,
mens vi kunne sitte som spurver og bli
lettere til sinns og uendelig fri.
Og Gud, som er far, ville glede seg vel,
når han så sine barn ha det godt som han selv?
Så burde han rope på Djevelen og si:
Vil du ha deg en dram? Jeg river i -
Georg Johannesen var en habil kunstmaler og var representert ved Høstutstillingen på 70-tallet. Han har blitt kalt "kanskje den mest taleføre nordmann gjennom tidene", så om du er på min alder, skal det litt til å ikke ha et bilde av ham på netthinnen. Jeg skal ikke skryte av at jeg kjente godt til Georg Johannesen, men at han må ha gjort inntrykk på et barnesinn, det kjenner jeg langt inn i sjelen.
Han malte seg til en trygg plass i kunsthistorien |
Husker du ham? har du kanskje en favoritt blant hans tekster?
Ja, han husker jeg var veldig populær på 70 tallet. Fint dikt du har plukket ut. Jeg viste ikke at han malte bilder, eller det har gått meg hus forbi!
SvarSlettTakk for fint innlegg :)
Han hadde mange fine, likte dette spesielt godt. Kjekt å bli kjent med en personlighet som bare fornemmes langt baki hukommelsen :)
SlettTakk for flott bidrag til diktsirkelen.:)
SvarSlettBra dikt og omtale av samling og forfatter.
Husker godt Georg Johannseen, men ikke fra lyrikken hans. Talefør var han, ja. Ivrig samfunnsdebattant.
Jeg måtte presse meg litt for å komme i gang, men da jeg først satt meg ned med diktsamlingen så var det masse å ta tak i. Georg Johannesen har nok vist seg frem på mange måter, men det er nok stemmen og engasjementet jeg har langt baki hjernebarken :)
Slett