Leste du Morgenstjernen er jeg sikker på et du ønsker deg Ulvene fra evighetens skog til jul. Boken skildres som en suggestiv og dypt engasjerende roman, som utvider utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen som ble beskrevet i Karl Ove Knausgårds forrige roman, «Morgenstjernen». Så veldig mange paralleller greide jeg ikke å trekke, uten å legge til en god dose velvilje, men de nesten 800 sidene, byr på flere høydepunkter.
Ulvene fra evighetens skog» åpner i 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. En natt drømmer han om sin døde far. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han begynner å undersøke det som ligger igjen etter faren. Sporene leder til Sovjetunionen.
Romanens andre del foregår i Russland i vår tid. Vi møter biologen Alevtina som en helg drar til Samara sammen med sin sønn for å feire farens åttiårsdag. Som ung stilte Alevtina de helt store spørsmålene, som hvor livet kommer fra og hva det egentlig er.
Disse dagene har hun mer enn nok med sitt eget liv - forholdet til sønnen, og til faren, som hun alltid har vært nært knyttet til. Vi møter også hennes venninne Vasilisa, en poet som skriver en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på evig liv.
Karl Ove Knausgård skriver frem en helt egen stemning i denne romanen. Det som skjer de første par hundre sidene er ganske banalt, og minner mest om utdrag fra en oppvekstroman, men det er en stemning i denne historien, som byr på et løfte om noe mer enn bare hverdagssysler. Mens jeg venter på "noe mer", nyter jeg å lese om forholdet mellom de to brødrene Løyning, det er vart og fullt av kjærlighet, spesielt etter moren blir syk.
Å lese om en ungdom som dimmer, flytter hjem til moren for å drive dank, var jeg ikke interessert i, og drømmer i romaner, rynker jeg alltid på nesen av. Her er det helt ok, for Knausgård tar oss med inn i refleksjonene til Syvert, og hans nysgjerrighet på den døde faren, smittet over på meg.
Oppvekstskildringen varte og varte, Syvert, som er ganske uspiselig i begynnelsen skjerper seg heldigvis, og når han får jobb i et begravelsesbyrå, begynte jeg endelig å like ham. Han finner noen brev fra farens elskerinne i Russland, og nå begynner han for alvor å finne ut av hva det var faren egentlig drev med.
Da jeg våknet neste morgen, var det til tanken om at noe bra hadde skjedd dagen før. Jeg kunne bare ikke huske hva. Mens jeg forsøkte å komme på det, dukket alt det andre som hadde hendt, opp. At jeg hadde slått syveren. At jeg var en stakkar i avisa. At mamma var sengeliggende. At faren til Richard hadde sett på Joar som om det var noe galt med ham. Og så var det det med pappa som Einar hadde fortalt meg. Men bak alt dette var det noe som skinte og glødet. Noe bra. Men hva?
427 sider ut i boken skifter fokus. Vi er nå i Russland i nåtid, når vi møter, først Vasilisa og deretter Alevtina, som er den andre hovedpersonen i romanen. Alevtina foreleser på universitetet, og tar seg av sin aldrende far. Det handler mye om evolusjonsteorier, arv og genetikk, det drøftes hvordan vi kan overvinne døden, og hvordan vi må organisere verden når mennesket blir udødelig.
Syvert dukker opp igjen, nå som en aldrende mann, som skal besøke sin halvsøster i Russland. Han fremstår som veldig naiv, kanskje det er engelsken hans som gir dette inntrykket, men jeg kjenner ham ikke igjen i måten han er på.
Dette lysfenomenet som var allestedsnærværende i Morgenstjernen dukker opp på de siste sidene. Det som jeg fant fascinerende ved forrige bok, ble bare noe påtatt denne gangen, og ga egentlig ikke noe mening. Ved endt lesning satt jeg igjen med en følelse av å ha gått glipp av noe vesentlig, så jeg leste noen avisanmeldelser, og forsto litt av hva denne tomme følelsen jeg satt med besto i. Dog skal det sies at de proffe trillet samme terningkast som meg ☺
Oj, oj, tør ikke lese noe før jeg selv har lest. Den skal jeg begynne på etter Larssen sin Lucia. Fikk begge i julegave. :)
SvarSlettJeg lurte litt på om jeg skulle sende deg en advarsel først, men jeg vet at du er flink å ikke lese omtale når du snart skal lese boken selv. Kos deg med Vetle Lid først, den tar jeg når jeg har fått med meg hva du synes om den. To fine bøker å få i julegave :)
SlettJeg har lastet ned denne fra Book bites, har derfor ikke lest omtalen din. Ser fram til den boka, men må få ferdig Flukt av Tiller først.
SvarSlettLurt å styre unna, og ikke la seg farge av andres tanker. Jeg leser ofte bloggomtaler, men aldri avisomtaler før jeg har lest boken. Tror jeg må prøve meg på han Tilleren en gang :)
Slett